Et nytt år til ende med pandemiens skygger over oss. Det som bekymrer meg mest i så henseende er ungdommen. De som vokser opp i skyggen av pandemien. Hvordan vil dette påvirke og prege neste generasjon? Møteplasser der mennesker sosialiserer, blir byttet ut med virtuelle kanaler. Sosiale medier får en enda større innflytelse på våre liv. Det som var en selvfølge for ungdommen for 2 år siden, er i dag en umulighet. Vi husker vel alle hvor fint det var å treffe klassekamerater igjen etter en ferie. Dagens ungdommer møter en skole med kode RØD som betyr hjemmeskole. Hvordan vi skal lede våre unge på en best mulig måte gjennom denne pandemien må være en av de viktigste og mest prioriterte områder i våre samfunn i Nord-Troms.

Min neste bekymring som gjelder pandemien, er de næringsaktører som har investert tungt i prosjekt innen turisme. Jeg får personlig mange tilbakemeldinger fra aktører som ser stadig mørkere på situasjonen. Heldigvis har både staten og kommunene kunne stille opp med en hjelpende hand. Men det er begrenset hvor lenge, man kan drive med turisme uten turister.

Heldigvis er vi skrudd sammen slik at vi ser fremover, vi ser mot lyset og en normal hverdag igjen. Når midnattssolen atter en gang skal lyse opp og varme oss hær nord er forhåpentligvis samfunnet blitt mer normalisert. At vi får motta besøk fra alle verdenshjørner og at vi selv kan reise litt uten å møte nedstengte samfunn.

På 80-tallet ble det laget en filmversjon av det samiske sagnet veiviseren. Det er først i min tid som ordfører at jeg selv er blitt bevist på hvor viktig en «veiviser» er i et samfunn. Alle samfunn trenger «veivisere» for å utvikle seg. Veiviserne er noen som går foran og viser vei. Det kan være relatert til holdninger, eller viktige prosjekter i de ulike samfunn. En av våre veivisere er ungdommen som fronter likeverd og retten til å elske hvem man vil. Den «veiviser» jobben som i første rekke ungdommen tar når det gjelder aksept for ulike seksuelle legninger er av meget stor betydning.

Vi er så heldig at vi har flere flinke «veivisere» i Lyngen kommune. Jobben dere gjør på alle hold er helt avgjørende for at vårt samfunn skal utvikle seg. Det er ikke alltid like lett å gå foran og vise vei. Når alt går på skinner trenger man kanskje ikke veiviser, men når snøen laver ned og man er usikker på hvor man er, kan det være utrolig fint og ha en som viser vei og gjør det lettere for de som kommer etter. De som går foran og viser vei opplever også utfordringene med å «stikke» seg frem. Hets, latterliggjøring og hån kan følge med «veiviser» jobben. Spør bare Rolf Johansen som var en veiviser for Lyngens befolkning i møte med det samiske.

La oss sammen bli flinkere og heie på våre veivisere innen kultur, politikk, administrasjon, samfunnsutvikling og ikke minst næringsliv.

Tusen hjertelig takk til dere alle.

Med ønske om et godt nytt år til dere alle med en spesiell tanke til ungdommen og «veiviserne».

Ordfører i Lyngen, Dan-Håvard Johnsen.