Den maritime næringen står overfor store utfordringer i årene fremover. Næringen skal bli både grønnere og mer digital. Skal vi lykkes med denne omstillingen, må næringen tiltrekke seg de beste hodene og de flinkeste hendene. Her trenger vi alle om bord, for næringen har behov for kompetente folk fra hele arbeidsstyrken – både kvinner og menn.
En mer likestilt næring bidrar dermed ikke bare til høyere lønnsomhet, mer innovasjon og et mer attraktivt arbeidsmarked. Det vil også bidra til at næringa som helhet kutter utslipp, øker verdiskapingen og skaper flere norske arbeidsplasser. Derfor er det viktig at vi nå har en egen merkedag for likestilling i maritim næring.
For aller første gang markerte Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO den internasjonale dagen for kvinner i maritim næring på årets 18. mai. Målet med dagen er å synliggjøre kvinners deltagelse i næringen, og jobben som gjøres for å inkludere flere av dem i en næring med stolte tradisjoner og store muligheter. Det er en viktig markering og et tydelig signal om at vi både ønsker og trenger en mer likestilt maritim næring. Det vil være bra for bedriftenes bunnlinje, for arbeidsfolka og for samfunnet. Hele næringen vil vinne på det.
Den maritime næringen, med sine rederier, utstyrsleverandører, tjenesteleverandører og verft, sysselsetter i dag rundt 80.000 arbeidsfolk. Det er en viktig næring som gir spennende jobber langs hele kysten, og verdiskaping og eksportinntekter til hele landet.
I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring» ba Stortinget regjeringen om å lage en likestillingsstrategi for maritim næring. Nylig mottok vi en rapport fra Høgskolen i Innlandet, som kartlegger likestilling og mangfold i næringen. Den viser at kun 11 prosent av de som jobber ombord på skip er kvinner, og at kvinneandelen i den bredere maritime næringen er 21 prosent. Det er for lavt! Her må vi jobbe i fellesskap for å skape endring.
Vi vil blant annet bruke det beste og viktigste verktøyet vi har i arbeidslivspolitikken; trepartssamarbeidet. Da kan arbeidsgivere, arbeidstakere og staten jobbe systematisk og målrettet sammen for en sterkere og mer likestilt næring, og jeg er beredt på å gjøre min del av jobben.
Det er flere grunner til at kvinneandelen i maritim næring er lav. Arbeidsvilkår og betingelser er noe av forklaringen, men dessverre viser rapporten fra Høgskolen i Innlandet at det også er store utfordringer knyttet til holdninger, kultur og arbeidsmiljø i næringen. Flere kvinner i maritim næring opplever at de ikke blir tatt på alvor og slipper til, at nødvendig utstyr ikke er tilpasset dem og at dagene og skiftordningene kan være vanskelig å forene med familieliv. Sånn skal det ikke være.
Rapporten viser også at flere kvinner er blitt seksuelt trakassert på jobb. Det er uakseptabelt og hører ikke hjemme i noen deler av norsk arbeidsliv. Alle skal være trygge på jobb. Skal vi nå målet om en mer likestilt maritim næring er det en forutsetning at kvinner opplever næringen som et trygt sted å jobbe. Her har alle et ansvar: vi politikere, eiere, partene i arbeidslivet, ledere og kollegaer.
Vi skal fortsette arbeidet med likestillingsstrategien for den maritime næringen og vil fortløpende vurdere tiltak som kan bidra til bedre likestilling. Jeg ønsker dialog med næringen for å diskutere hvordan vi best kan legge til rette for en likestilt og mangfoldig, maritim næring.
Samtidig forventer jeg at organisasjonene og næringslivet vil gå i front, slå hardt ned på all form for trakassering og sørge for å øke mangfoldet i styrer, lederstillinger og i næringen som helhet. Det vil gi flere, unge kvinner viktige forbilder og synliggjøre karriereveier i en spennende næring, som enda flere burde oppdage.
Dette arbeidet, som vi gjør sammen, vil bli nøkkelen til å lykkes med den store omstillingen maritim næring skal gjennom. Og det vil være avgjørende for at vi i Norge skal kunne fortsette å utvikle verdensledende maritime kompetansemiljøer. Skal vi lykkes, må vi alle dra i samme retning.