Det har foregått en heftig debatt på sosiale medier om driftsutvalgets vedtak i forbindelse med en dispensasjonssøknad om oppsetting av to midlertidige lagerbygg for Gorosofestivalen. Siden innlegget på sosiale medier inneholder uriktige opplysninger, ønsker vi å gi vårt syn på saken.

Fremfor å innvilge søknaden om dispensasjon, ba driftsutvalget i sitt vedtak tiltakshaver sende inn en søknad som omfatter alle tiltak han planlegger tilknyttet festivalområdet i denne omgang. Da utvalget var på befaring, viste det seg at det var flyttet tre brakker inn på området som ikke var omfattet av søknaden vi skulle behandle.

Siden tomta er ubebygd, er oppføringen av brakkene søknadspliktige, og vi oppfattet av tiltakshaver at en søknad om disse var rett rundt hjørnet. Vi har bedt tiltakshaver om å sende inn en søknad som også omfatter disse tre brakkene, slik at utviklingen av området er oversiktlig, og at det blir en god prosess omkring hele saken.

Vi skal ikke glemme at området hvor festivalpublikum i dag koser seg og har det fint, også var åsted for grusomme handlinger mot mennesker. I fangeleiren på Gorosomoen satt det på det meste 350 fanger, minst 58 av disse mistet livet av sykdom, sult og underernæring. På den omsøkte tomta, ligger det eneste fysiske sporet som er igjen av selve fangeleiren.

Mange tidsvitner bevitnet forferdelige handlinger mot fangene med egne øyne, og noen av disse har kjempet hele livet for å gjøre disse historiene kjent – deriblant Oddmund Henriksen. For dem har området en verdi, selv om det er en smertefull erindring. Ønsker vi at disse historiene skal fjernes fra landskapet? Eller er det slik at vi kan ha begge deler – både festival og historie?

Vi har ikke bedt tiltakshaver om å søke om noen ting fra fylkeskommunen, men vi har oppfordret til en dialog om hvordan man kan ivareta de aktuelle krigsminnene, samtidig som man utvikler tomta.

Fylkeskommunen frarådet sterkt å gi tillatelse til tiltaket, og ville vurdere å påklage vedtaket dersom det ble gitt. En påklaging ville tatt mye lengre tid å behandle enn hva det vil gjøre å sende inn søknaden på ny, og vi har stor tro på at fylkeskommunen vil være fornøyd med et forslag som også ivaretar historien.

Ivaretakelsen av krigsminnene ble gjort på en fin måte da festivalen ble arrangert i 2019, og ønsket er at dette også skjer nå som tomta utvikles mer permanent. Festivalen finner sted én gang i året – resten av året brukes området av mange andre, deriblant skoleelever som lærer om krigshistorier i lokalmiljøet. For mange av dem er det en stor tankevekker at krig og grusomhet ikke bare er noe som skjer langt borte, men også har funnet sted i nabolaget deres.

Gorosofestivalen er et flott tiltak og fører med seg mye positivt for kommunen, og vi ønsker på ingen måte at den stanses – vi har blant annet fattet vedtak om et tilskudd på 50000,- til festivalen. Vi har, tro det eller ei, ikke et ønske om at alt skal vernes i hjel, men utvalget er opptatt av at prosessene rundt blir gode, og at vi ivaretar flere interesser i samme sak.