Hvis du er i skogen og lytter, virkelig lytter, kan du høre at det pusler og tasler, det kan knekke i en kvist, du kan føle noen øyne som følger deg, det kvitrer og det flakser særlig nå og utover våren. Og hvis du setter deg ned på en stubbe og lytter, ordentlig lytter, kan du høre at selve skogen puster, for deg, for alle som bor i den, for jorden. Den produserer oksygen, den lagrer karbon, hvis den får lov. Den er hjemmet til utrydningstruede arter. Skogen beskytter oss mot ekstremvær som vind, skred og flom, den renser lufta og vannet for oss.

Det boreale skogbeltet som strekker seg fra oss og gjennom hele Russland og Canada, er det største sammenhengende skogbeltet i verden og det største karbonlageret. Det er verdens lunger og binder karbonet i bakken. Men det hogges ned for fote, naturen deles opp av veier og andre arealfragmenterende inngrep, det er færre og færre sammenhengende skogsområder til glede for dyr som streifer og trenger store arealer i sine habitater. Det jafses bit for bit av skogen, store sår og inngrep i naturen som følge av menneskelig grådighet.

Ødeleggelse av natur er det miljøproblemet som påvirker flest mennesker globalt. Arealtap – skogshogst - er det største problemet. Ødelagt natur forverrer klimaendringene. Dette vet vi, likevel hogges det ned svære skogsområder og det langt ut i hekke- og yngletiden til dyra og fuglene.

Forskere sier at vi i hvert fall må la gammelskogen stå i fred, men næringsinteressene vinner, hver gang. Det er tette bånd mellom skogeiere og landbruksmyndighetene og nåværende regjering må være tidenes mest naturfiendtlige i Norge. Forskere abdiserer. Det er biologer som er best på å ta tempen på skogen, ikke politikerne. Det er zoologer som er best på å vurdere minimumsbestandsmål på truede arter for artenes overlevelse og bærekraft, ikke politikere som er i lomma på næringsinteresser, som ovenikjøpet snur minstemål til maksmål og som tydeligvis ikke har peiling på økosystemer og balanser i naturen, eller verre, de driter i det. Skulle vi droppet å lytte til forskningsmiljøet ved Folkehelseinstituttet og heller tatt imot råd fra private medisinfirmaer? Det er dette som skjer i forvaltningen av ville dy r og natur i Norge.

Kostnadene av ødelagt natur og tap av artsmangfold er 10 ganger høyere enn hva det koster å restaurere natur. Vi har som mål å verne 10 % av skogen vår i Norge, men foreløpig vernes bare 3,9 %. Bare 10 % av skogen i Norge er naturskog. Resten er plantasjer med lite artsrikdom. En halv % av norsk skog er urskog. Skognæringen bedriver flatehogst og skaper monokulturer i skog- og landbruk som fører til utarming av artsmangfoldet. Oppdretts- og vannkraftindustri tar lite hensyn til natur og miljø og nedbygging gir store skader.

90 % av skogbruket i Norge er flatehogst. Flatehogsten står for en betydelig del av Norges karbonutslipp. Et flatehogstfelt fortsetter å slippe karbon 6-7 år etter hogsten. Disse utslippene blir ikke nøytralisert av nye trær før etter 30-40 år og det er omtrent da skogeieren mener at skogen er hogstmoden. Gamle trær er viktige for karbonfangst. Det å la naturen være i fred er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon, ifølge NINA.

Bare 25 % av skogen i Norge er aldri blitt flatehogd. Vi er blitt endringsblinde, vi vet ikke hvordan en naturlig, ekte skog skal se ut. Den er blitt hogd og utarmet i generasjoner. Flatehogst truer artsmangfoldet. 20 % av alle arter er nå rødlistet. Halvparten av våre truede arter lever i skogen. Avskoging er den største grunnen til at dyr utryddes. 1/3 av alle hekkefugler i Norge lever i skogen. I skogen bor 22 000 dyre- og plantearter, 60 % av alle registrerte arter i Norge. Flatehogsten rammer skogens dyr hardt.

EU vil forby flatehogst, i Tyskland er de i ferd med å gå over til plukkhogst, og kun hogst om vinteren av hensyn til dyra. Skognæringen i Norge nekter å være med på dette. Her skal det hogges flatt, gjerne om våren og det skal ikke tas hensyn til noe, verken dyr eller mennesker. Antall berørte hekkende par er ca 68 000 hvert år. Antall unger som kunne overlevd uten hogst ville vært 306 000. Og det er bare fugler! Tenk på alle de andre dyrene, plantene og insektene som også blir berørt. Sverige tapte nylig en sak i den Europeiske domstolen om jakt i hekketiden.

Skognæringen bruker klimakrisen som argument for økt skogbruk. Snakk om å sage av den greina du sitter på. Naturkrisen og klimakrisen henger nøye sammen. Bevaring av gammelskog er faktisk det viktigste vi kan gjøre for klimaet. I dag er det skognæringen selv som styrer sertifisering, kartlegging av arter og hvilke arealer som blir frivillig vernet. Når biologer kartlegger skog finner de mange flere arter enn når skognæringen gjør kartleggingen selv. Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog de lovet å verne. Verneverdig skog er blitt solgt med miljøstempel. Snakk om bukken som passer havresekken. Skognæringen har ikke den nødvendig kunnskapen, eller interesse av, å ta hensyn til naturen og er en næringsaktør som setter inntjening først. Skogen har dessuten et svakt rettsvern.

Herregud, er nå det noe å mase om, vi har jo så mye trær i Norge, tenker du kanskje. Ja, kanskje det, men mye av skogen er monokulturer, rene plantasjer med svært fattige biotoper, få arter som trives der. Norsk skog har dårlig økologisk tilstand. Vi er blitt endringsblinde, vi tror vi går i en ekte skog, egentlig er det kanskje en monokultur.

Vi blir triste når nærskogen blir meid ned, men vi tusler likevel kveldsturen vår mellom stubbene, hvis det er farbart da. Det pleier å være voldsomme sår i skogbunnen etter slik hogst, veier og stier blir også fullstendig ødelagt. Noen ganger driver de med markberedning også, som er svært skadelig for skogbunnen og alle dens organismer. Selvsagt må vi hogge, plukkhogst er bra. Tynning og skogpleie er fint. Men den voldtekten på skog og natur som flatehogsten innebærer, den må opphøre. Vi må redde økosystemene for å redde oss selv.

Så gå deg en tur i skogen, ta et skogsbad, kjenn hva det gjør med sinnet, den roen som sprer seg inni deg, helt til du setter deg ned på en stubbe og plutselig hører hogstmaskinen går. Hør hvordan skogen gisper etter luft. Det gjør du også. Skognæringen sager ikke bare av den greina de selv sitter på, de sager av vår også. Vår skog, dyrs, planters og insekters skog.