Nordreisa, i Nord-Troms, må være en av Norges beste oppvekstkommuner. Vi har Norges beste barnehager, vi har et bredt utvalg av skoletilbud med hele fem grunnskoler. Tilbudet på videregående har stor bredde og det gis muligheter for desentralisert høyere utdanning gjennom Campus Nord-Troms. I Nordreisa finnes et bredt utvalg av jobbmuligheter både innenfor privat og offentlig virksomheter, og vi har attraktive bo-miljø både i boligfelter i sentrum og hus og småbruk i landlige omgivelser. I Nordreisa finnes en utrolig bredde i frivilligheten med idretts- og aktivitetstilbud for alle som vil delta, og kulturtilbud på nivå med bystrøk. Og som del av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark vil en familie med vanlige jobber og to barn i barnehage spare over Kr 150 000 pr år i forhold til å bo utenfor tiltakssonen.

Innledningen er ment å presentere en alternativ historie og et kanskje mer riktig bilde av Nordreisa, enn det avisa Nordlys prøver å tegne gjennom en serie artikler den siste tiden. Gjennom artiklene presenteres fortellinger om at det i Nordreisa «blinker rødt for oppvekstmiljøet», svake resultater på nasjonale prøver og om dårlig læringsmiljø i skolene. Artiklene bygger naturligvis på en kjerne av faktum, men er direkte villedende i sin sneverhet. Det utelates åpenbare opplysninger som vil kunne gi et annet og mer riktig bilde av situasjonen, både i skolene og i samfunnet for øvrig.

Men her har journalisten og redaktøren i Nordlys gjort sine valg. De om det.

Vi kan forsikre at hverken valgkamp eller halvkveda unnskyldninger er hensikten med vårt innlegg. Vårt bidrag er å peke på en større bredde av opplysninger som er nødvendig for å forstå det som skjer i Nordreisa og kanskje for å prøve å motvirke en urettferdig stigmatisering av elever, ansatte og et helt lokalsamfunn.

Vi er ikke uenig i en del av faktum i saken – nemlig at flere av våre elever enn i «gjennomsnittskommunen», har scoret på laveste nivå på nasjonale prøver. Dette over flere år. Men heller ikke uten unntak. Særlig på 5. trinnet har det vært svake resultat, men også på 8. trinn og 9. trinn er svake resultat flere år. Dette er alvorlig - vi er enig i det. Vi har mye å jobbe med når det gjelder å gi alle elever et godt læringsutbytte. Men er det utelukkende «rød alarm» for hele skolesektoren i Nordreisa? Nei – stort alvor ja, men vi må evne å se bredere på saken.

For det første. Det er viktig å være klar over hva nasjonale prøver skal brukes til. Formålet er å avdekke enkeltelevers grunnleggende ferdigheter som igjen skal brukes av skoler og lærere til å tilpasses opplæringa. Resultatene MÅ tolkes i lys av en lokal kontekst. Resultatene, uansett hvor svake de er, er bare indikasjon på kvalitet når det ses i sammenheng med andre opplysninger. En kan altså ikke uten videre sammenlikne hverken mellom år eller mellom kommuner og tro at tallene forteller hele historien.

I læringsarbeidet i skolene er det få om noen rettlinjede sammenhenger som forklarer resultater for de enkelte elevene de enkelte årene. En lærer kan altså gjøre alt rett, men elevene kan likevel få svak score på nasjonale prøver. Noe så enkelt som måten prøvene gjennomføres på kan bety noe for om elevene faktisk får vist det de kan eller ikke.

Og så må vi huske på at andre resultater, for eksempel antall oppnådde poeng ved avsluttet skole (grunnskolepoeng) for Nordreisa er bedre enn landsgjennomsnitt sett over flere år. Og - foregående skoleår hadde 5. trinn i Nordreisa noe av de bedre resultatene på nasjonale prøver som er avgitt i kommunen noensinne. Det er altså ikke entydig en «krise» for læringsresultater i Nordreisa.

Når slike opplysninger som nevnt over blir usynlig, så rammer ordene utenfor der de er ment å ramme. Ord og overskrifter blir som en neve grus som kastes mot en folkemengde. Dels treffes der den er ment, og dels totalt utenfor målet. Kanskje rett i øyet på uskyldige tredjepart. For eksempel lærere som byr på hele seg for å gi elevene den beste undervisning og de beste forutsetning for å lære. Eller elevene som sliter med å forstå bokstaver. Alle disse stigmatiseres unødig når bredden på opplysninger i en artikkel blir så snever. Nordreisa er en liten kommune og antallet barn i de berørte kullene er lavt. Mon tro om Nordlys har vurdert de negative effektene artiklene kan gi for uskyldige enkeltpersoner?

I Nordreisa er det lagt ned betydelig innsats for å bedre resultater i skolen. Det gjøres mange strukturerte tiltak på skole og kommunenivå. Over tid, men særlig de siste 3-4 årene. Og selvfølgelig enkeltstående tiltak på hvert klasserom som er tilpasset elevene og klassene. Organisasjonen som helhet får stadig bedre forståelse for hva som påvirker resultater og læring mest, og det gjøres konkrete grep i det daglige for å bli bedre der vi er for svak og forsterke der vi er gode. I Nordreisa har vi vist at god og systematisk jobbing gir resultater, også der det ser bekmørkt ut.

Læringsmiljøet i Nordreisa er jevnt over bra. Hvert år gjøres det elevundersøkelser, og de gir et inntrykk av et læringsmiljø på nivå med fylket og landet. Det er variasjon mellom kull, men Nordreisa skiller seg jevnt over ikke negativt ut. Men det viktigste er: Når det faktisk avdekkes utfordringer med enkeltelever eller grupper, så gjøres tiltak som er i tråd med anbefalinger fra nasjonale kompetansemiljøer. Dette er prosesser og kontinuerlig jobbing. Her brukes det mye ressurser i skolene.

Alle som er involvert i skole i Nordreisa ønsker et bedre læringsutbytte for alle elever. Og vi vet at godt læringsmiljøet betyr mye. Det er noe alle forstår og er enig om. Alle tar på største alvor når elever eller elevgrupper ikke har det utbyttet de skal ha av opplæringen.

Den systematiske og gode jobben i Nordreisaskolen vil vise seg gjennom bedre resultater også på nasjonale prøver – om ikke lenge. Forrige skoleår hadde 5. trinn i Nordreisa noe av de bedre resultatene på nasjonale prøver som er tatt i kommunen. La det være frampek til det som kommer, og inspirasjon til den gode jobben som allerede gjøres hver dag i skolene.