Tilgang på kraft er en av grunnforutsetningene for samfunns- og næringsutvikling i vår region. De store vannkraftutbyggingene på 60- og 70-tallet bidro til at vi i mange tiår hadde rikelig tilgang på strøm og et kraftnett med overkapasitet. Det solide kraftoverskuddet har gjennom flere tiår gitt Norge lavere strømpriser enn resten av Europa, men nå øker strømforbruket kraftig.
Mange steder opplever allerede i dag at tilgang på kraft er en utfordring. I Senjahopen og på Husøy er det bråstopp for utbygging i fiskeindustrien og for nye reiselivssatsinger, fordi kraftlinjene til Senja har for liten kapasitet. Nettselskapet Arva har gjort en rekke tiltak for å bøte på situasjonen, og de startet allerede i 2017 arbeidet med å planlegge en ny kraftlinje fra Kvaløya. Til høsten kan byggearbeidene starte opp – om tillatelsen fra myndighetene kommer på plass.
Men kraftutfordringene i vår region handler ikke bare om nett. Tilgang på nok kraft er også en utfordring i Troms og Finnmark. Kraftoverskuddet i Nord-Norge ligger sør i Nordland, og Statnett satte i 2022 stopp for nytt stort kraftforbruk nord for Ofoten.
Situasjonen er slik: Om du ikke allerede har en avtale som sikrer deg strøm til en ny fabrikk kommer du ingen vei. Det er ikke nok kraft i Troms og Finnmark til å dekke den stadig økende etterspørselen. I tillegg mangler vi kapasitet i nettinfrastrukturen som bringer kraft inn fra Nordland eller Nord-Sverige.
Hva er årsaken til at vi har for lite kraft? Vekst og økt kraftforbruk innenfor en rekke næringer, kombinert med omleggingen fra fossile energikilder til fornybar energi, fører til en betydelig økning i kraftforbruket. Det krever at vi produserer mer elektrisk kraft i vår region, eller at vi øker importen av kraft fra Sverige og Europa. Om vi velger å satse på import, øker faren for at vi importerer europeiske strømpriser også til Nord-Norge, slik vi opplevde på tampen av fjoråret. Det er det mange som ønsker å unngå.
Kraftforbruket i Nord-Norge øker betydelig. I en rapport SINTEF ga ut i fjor, forventes det et kraftunderskudd i Troms fylke på 1,7 TWh i 2030. I Finnmark vil elektrifiseringen av petroleumssektoren, sammen med annen industriutvikling, bidra til et kraftunderskudd på 6 TWH.
Siden årtusenskiftet har nye vindkraftverk i Finnmark, Troms og videre sørover i Nordland til en viss grad demmet opp for det økte forbruket av strøm, men byggingen av ny vindkraft på land stoppet opp i 2018. Nå er det ingen nye vindkraftverk under bygging i Nord-Norge, og det er usikkert når det kommer ny kraft inn i energisystemet.
Å bygge vindkraft på land er krevende. Det krever gode prosesser, med bred involvering og grundige konsekvensutredninger før det gis konsesjon til utbygging. Slike prosesser tar tid, gjerne 8–10 år fra arbeidet starter til kraftverket er ferdig. Vi må derfor belage oss på flere år med økt strømpris, og stopp i ny næringsutvikling, før vi får på plass ny kraftproduksjon i Troms og Finnmark – eller bedre overføringslinjer fra Sverige eller Sør-Norge.
Dette er en situasjon som er svært alvorlig for Troms og Finnmark, som har gode muligheter til å bygge ny industri når verden etterspør grønne alternativer. Uten tilgang på kraft risikerer vi å bli stående på perrongen når toget med det grønne skiftet kjører forbi.
Hva gjør vi for å løse dette? Det vi alle kan gjøre er å redusere energibruken. Gjør vi en god jobb på energiøkonomisering innenfor for eksempel bygg og eiendom, kan vi ifølge NVE redusere strømforbruket med opptil 10 prosent. Det vil redusere behovet for å bygge ny kraftproduksjon tilsvarende.
Troms Kraft og Ymber startet høsten 2022 en mulighetsstudie for kraft- og industriutvikling i Nord-Troms, hvor vi utreder mulighetene i Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Troms Kraft har også startet planleggingen av et byggetrinn 2 for Fakken vindkraftverk på Vannøya.
Vindkraft på land er den raskeste og rimeligste måten for å produsere mer kraft i Troms og Finnmark. Vi tror det er mulig å finne områder som kan egne seg for vindkraftproduksjon. Å lykkes med dette vil være avgjørende for å sikre at bedriftene har nok kraft til å opprettholde sysselsettingen og fortsette å skape verdier til lokalsamfunnene.
Et annet tiltaksområde er vannkraft. Når kraftproduksjon fra vindkraftverk øker vil vannkraften i Troms og Finnmark få en ny rolle som balansekraft i energisystemet. I fremtiden kan vi spare mer av vannet i fjellet når vinden blåser. Men når det er vindstille må vannkrafta dekke kraftbehovet alene. For å få dette til vil vi gjøre endringer i vannkraftverkene, slik at de kan produsere mer kraft over kortere tidsrom. Det kan også bli aktuelt å øke den samlede kraftproduksjonen i de vannkraftverkene hvor dette er mulig.
På lengre sikt bør også Nord-Norge ta del i den nasjonale satsingen på vindkraft til havs. NVE har mottatt innspill om flere nye områder for havvind i Nord-Norge, og etter 2030 vil havvind kunne bli hovedkilden for ny kraftproduksjon også i vår landsdel.
Det er dyrt å produsere kraft til havs, men havvind er trolig det beste alternativet når vi skal legge til rette for ny industriutvikling i nord. I tillegg vil en regional satsing på havvind være en mulighet for næringslivet i Troms og Finnmark til å ta del i den energiproduksjonen som til slutt vil erstatte petroleumsnæringen i Norge. Det vil for alvor sette Troms og Finnmark på kartet i det grønne skiftet.