Bare med prisveksten på reise og overnatting vil nok mange kunne se at det å arrangere vanlige møter ikke blir like enkelt som før. Når man legger til prisvekst på ordinære innkjøp, lån og forventet lønnsvekst, er det enkelt å se at det blir vrient for den som så vidt har til virksomheten i utgangspunktet.
Sametingets flertall, bestående av NSR, Senterpartiet og Ávjovári flyttsameliste, har sett dette. Derfor har det vært viktig for oss å sikre at alle som er avhengige av Sametingets budsjett, i det minste skal få kompensert for den prisveksten statsbudsjettet beregner på 3,5 %. Det har ikke vært bare enkelt, siden Regjeringen bare har foreslått å gi Sametinget en økning på 2,3 %.
Et av tiltakene sametingsrådet har gått inn for, er å redusere vår egen virksomhet. Sametingsrådet vil spare inn 300.000 kroner med å kutte i reisebudsjettet sitt, noe som vil bety at presidenten og hennes politiske mannskap må gjøre kritiske vurderinger av hvilke møter og arrangementer som blir prioritert. Et annet tiltak har vært å avslutte flere av Sametingets egne prosjekter, samtidig som vi bruker mindre penger på seminarer.
På samme måte som samiske institusjoner og organisasjoner, ser også vi at det er blitt dyrere å holde møter. Sametingets plenumsmøter er faktisk blitt veldig mye dyrere. Foreløpige beregninger viser at plenums politiske møter i 2022 blir over 3 millioner kroner dyrere enn budsjettert. Sametingsrådet tar nå tøffe grep for å spare inn disse millionene i årets to siste måneder, for å unngå at Sametinget går i underskudd.
Om Sametinget skal arrangere åtte hele møteuker i 2023, vil Sametinget måtte budsjettere over 3 millioner mer til plenum. Dette har ikke flertallspartiene ønsket. Derfor foreslås det å kutte to møteuker i 2023.
Er dette en god og ønskelig utvikling? Absolutt ikke, fordi det går ut over det samiske samfunnet og demokratiet når sametingsrepresentantene får færre muligheter til å fremme politikk for velgerne de representerer. Tvert imot ønsker vi flere muligheter for de folkevalgte til å drive politikk. Men i dagens budsjettsituasjon velger Sametingsrådet heller å skjerme de som er avhengige av Sametingets budsjett, samt å gjøre rom til prioriteringer som er til det beste for det samiske samfunnet.
Hva årene fremover bringer er det vanskelig å si. Med prisveksten i samfunnet blir enda tydeligere enn før at det samiske samfunnet er sulteforet økonomisk. Vi håper selvfølgelig fortsatt på at Regjeringen og Stortingets flertall vil oppfylle sine budsjettløfter om et samisk kulturløft og et krafttak for samiske språk.
Men inntil videre sitter vi i en økonomisk knipe. Det betyr at vi må være enda mere kritiske i våre prioriteringer de neste årene, og vi vil måtte spørre om de som mottar direkte tilskudd fra Sametinget leverer og faktisk bruker midlene etter hensikten. Derfor har sametingsrådet varslet at vi i 2023 vil ta en grundig gjennomgang av status på mottakere av direktetilskudd.
For 2023 har sametingsrådet klart å rydde i budsjettet og skape oss et handlingsrom, og jeg er stolt over å kunne presentere et budsjett med gode satsinger for det samiske folket, til tross for at Regjeringen har sviktet i sine budsjettforpliktelser.
Sametingets flertall satser i 2023 på gratis samiske barnehageplasser, rekruttering, å styrke sjøsamiske rettigheter, arbeid mot samehets og opprettelse av nye møteplasser, i tillegg til en rekke andre små og store tiltak. Vi er dedikerte i vår jobb for å levere på Beaiveálgu-erklæringen, og lover å fortsette med det i resten av perioden.