Kåfjord kommune har foreslått at Lerøy Aurora AS gis dispensasjon til ny havbrukslokalitet ved Ysteby/Bergan og sendt saken på høring.

Jeg mener kommunen bør være meget varsom med å bidra til å øke biomassen i oppdrett i Lyngenfjorden. Dette vil kunne svekke områdets attraksjon, image, omdømme og framtidig grunnlag for allerede viktige næringsaktører med nasjonalt og internasjonalt marked.

Lyngenfjorden er helt unik – både nasjonalt og internasjonalt - hva angår etnisk sammensetning av befolkningen, marine ressurser, natur (daler/alpelandskap), kultur, historie og tradisjon. Framtiden ligger derfor i utvikling av andre virksomheter som ikke svekker områdets unike kvaliteter.

Jeg savner en grundigere vurdering av nytteeffekt i forhold til konsekvenser på kort og lengre sikt for Lyngenfjorden med sidefjordene Storfjord og Kåfjord. Det har skjedd mye bl.a. innen forskning relatert til sykdom, lus, påvirkning av viltlevende marine ressurser og økosystemet, bunnfauna og - topografi, mv. som tilsier at en generelt bør være varsom med økning av biomasse i åpne anlegg i fjorder. Både historien og erfaring viser at fremtidig vekst og verdiskapning i havbruk i nåværende form ikke vil kunne skje i konfliktfylte områder (fjorder og nære kystfarvann).

Lyngenfjorden med sidefjordene Storfjord og Kåfjord er en av landets mest fiskerike fjorder med stort artsmangfold og med viktige innsigs – og gyteområder. Tidligere undersøkelser av Havforskningsinstituttet viser at Lofoten er i kategori A og Lyngenfjorden i kategori B. I tillegg til mer tradisjonelle arter som bl.a. torsk, sei, uer, kveite, steinbit, ulike flyndrearter m.fl. er det også betydelig mengde med sjøørret og innsig av laksefisk mot lakseførende vassdrag som Skibotnelva, Manndalselva og Birtavarreelva.

I tillegg vil oppdrett både direkte og indirekte kunne påvirke rekefiske i fjorden, som er en merkevare nasjonalt. Langs kommunens kystområder er det innsig av en rekke marine arter i et område fra strandlinjen langt ut mot sentrum av fjorden. Her er også gode mêer for drift med både garn, jukse, snik, line og dels også not. Dette gjelder også i høyeste grad den aktuelle omsøkte lokaliteten i Ysteby/Bergan.

Når det gjelder avkastning og bruken av fjorden er den meget viktig for næringsfiske, fritidsfiske og for reiselivsselskaper, inklusiv turistfiske. Fra andre områder er det registrert en tilbakegang i mengde og dels kvalitet (spesielt seiressurser). Å opprettholde området som attraktiv for unge til å bosette seg i kommunen, for tilflytting og for økt bolyst er avhengig av bl.a. bevaring av naturmangfold, biologisk mangfold og produktiv fjord for bl.a. fritidsfiske.

I søknaden fra Lerøy Aurora AS nevnes at dette vil gi økt sysselsetting i kommunen. Dette stiller jeg meg meget tvilende til. Det er ikke på sjøanlegg den store sysselsettingen er, men i de områder som har slakting/foredling og hvor servicesektor/avledet virksomhet er lokalisert. Erfaring viser at ansatte på sjøanlegg, som i stor grad jobber i turnus, stort sett kommer fra andre områder i og utenfor regionen. Havbruket er i høy grad etter hvert blitt en kunnskapsnæring (teoretisk og praktisk). Spesielt på merdkanten, hvor verdiene skapes, ønsker selskapene å ansette de mest kompetente praktisk og teoretisk.

Det ble gjort Konsekvensutredning og ROS-analyse i forbindelse med gjeldende kystsoneplan (2014). Der peker de på at konsekvensene av tekniske inngrep, som oppdrett innebærer, vil være negativt for dette unike området. I tillegg til påvirkning (direkte/indirekte) av gyteområder, vil sjøoppdrett også hindre og påvirke naturlig innsig av ulike marine ressurser, inklusiv ulike arter av sjøpattedyr som er en attraksjon i seg selv.

Et annet forhold er også eventuelt stedegne stammer og påvirkning også av disse. For øvrig bør en uavhengig av denne aktuelle saken få utarbeidet grunnkart for Lyngenbassenget med sidefjorder – bunntopografi (terskler), ulike bunnforhold, bonitet, strømforhold (bunn, i vannsøylen, overflate), m.m.

Lyngenområdet er et historisk kjerneområde for reindrifts – , sjøsamisk og kvensk befolkning hvor utnyttelse av de marine ressursene har vært og fortsatt er meget viktige og avgjørende for bosetning og bolyst.

I følge den anerkjente justitiarius Carsten Smith – som også var leder for Høyesterett – har Fosen-dommen endret den rettslige situasjonen også for sjøsamene både nasjonalt og i forhold til FNs konvensjon. Selv om kvenbefolkningen foreløpig ikke har det samme juridiske bakteppe som samene, har også de hatt og har en viktig og betydelig kulturhistorisk bruk av fjordområdet. Jeg har som de fleste i området både sjøsamiske og kvenske aner og i min oppvekst brukte foreldrene og besøkende både norsk, samisk og finsk/kvensk i daglig tale.

Spørsmålet om konsekvensene for ulike etniske grupper i utvikling av ulike type næringer - inklusiv havbruk- har stadig fått større fokus internasjonalt både i FN og etter hvert i lovgivningen i enkelt land. Dette gjelder bl.a. i Norge og Canada, og det nye regimet i Chile har signalisert om at de skal ta større hensyn til urbefolkningen. Chile er dag en stor produsent (nest etter Norge) med 20-25% av verdenskvantum av oppdrettslaks/-ørret.

Etter min vurdering er og kan søknaden bli en meget viktig prinsippsak som kanskje også kan havne i rettsapparatet.

Dette håper jeg at man unngår og ikke kommer i samme situasjon som enkelte kommuner i Fosen som har brukt betydelige økonomiske og personellmessige ressurser i vindkraftsaken.

Ut fra de alvorlige konsekvensene for områdets egenart, kultur, historie og tradisjon, marine ressurser, og framtidige trender i og lokalisering av tradisjonell havbruk, vil jeg anbefale at søknaden om dispensasjon ikke innvilges.