Det var med stor oppgitthet jeg leste avisinnlegget til vår samarbeidspartner i kommunestyret, SV’s Pål Schreiner Mathisen (PSM), der han beskyldte oss for angrep på Pride-symbolene.

Det var som å lese en artikkel om «Hvordan virvle opp mest mulig grums for å skjule hva saken egentlig handler om?». Senterpartiets Jenny Klinge har tydeligvis kjent på en lignende fortvilelse for de mange angrepene hun har måttet tåle, ifølge hennes nylige innlegg i avisa.

Da vi første gang «grep til pennen», var vår intensjon å støtte de tre modige KrF-politikerne fra Lyngen, Alta og Hammerfest som påpekte det enkle faktumet at politiske organisasjoners logo ikke burde stå på skolesekkene til førsteklassingene.

Mange av oss trodde dette var en soleklar problemstilling som de fleste kunne slutte seg til. En spørreundersøkelse i Nettavisen i mai kunne også tyde på at mange delte vårt synspunkt. I stedet fulgte latterliggjøring og påstander om hatprat fra politikere og avisredaksjoner her nord - å dempe den harde retorikken fra våre motstandere har vært vår hovedsak i alle våre innlegg.

Den siste beskyldningen kommer altså fra PSM. Han ber oss «slutte å gå løs på symbolene for stolthet for skeive». Hvilke symboler vi skal ha angrepet, skjønner vi ikke.

Krigsoverskriften kan jo indikere at vi skal ha stjålet et Pride-flagg og brent det opp. Men av sammenhengen ser det heller ut som PSM mener at når vi ikke ønsker Pride-logoen på skolesekkene, så er det et angrep på skeives stolthet.

Det er i så fall en så forenklet problemstilling at jeg ikke trodde en oppegående folkevalgt ønsket å virvle opp slike usakligheter.

«Selvfølgelig vil vi i KrF tilrettelegge for at … folk som kaller seg skeiv skal ha like menneskerettigheter som alle andre og frihet til selv å velge hvordan de vil leve sine voksne liv. Det denne saken handler om, er om et politisk symbol hører hjemme på skolesekker betalt av det offentlige», skrev Samuelsen, Arnesen Hamnevoll og Olufsen-Mehus i sitt sluttinnlegg i vår.

Det er også vårt ståsted.

Det PSM skriver om forholdet mellom FRI og Pride, er, for å si det med hans egne ord, litt rett og mest feil. Pride og FRI er to sider av samme sak.

Forbindelsen kan ikke bli borte ved at man lager et eget styre for Pride, like lite som de styrene som påtar seg å arrangere 17. mai på Skjervøy kan løsrive seg fra norgeshistorien. Det stemmer heller ikke med den infoen man kan lese på FRI’s hjemmeside eller det lederen av Pride sa i et intervju på NRK i sommer.

Nå tar også jeg ferie. Videre innlegg om denne saken vil ikke bli besvart