Syke, slitne, redde og ensomme. Manglende stell, mat, medisinering og oppfølging. Det er hverdagen for enkelte syke eldre som tvinges til å bo hjemme i mangel på sykehjemsplass, kommer det frem i NRKs dokumentar «Omsorg bak lukkede dører». Er det virkelig slik vi skal behandle våre eldre?
Vi blir flere eldre. Vi lever lenger og bor lenger hjemme. Samtidig er stadig flere av de hjemmeboende sykere. De ønsker å komme på sykehjem – men det er ikke plass til dem. De møtes av avslag på avslag.
Brennpunkt-dokumentaren som ble sendt på NRK 18. januar setter søkelyset på eldre som ikke får sykehjemsplass og som må bo hjemme selv om det er på høy tid med heldøgns pleie. Her benyttet NRK blant annet skjult kamera for å avdekke alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er uverdige, og som vekker vonde følelser og bekymring. Vi kan ikke ha det slik.
Tusenvis av hjemmesykepleiere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten gjør en heltemodig innsats hver dag for våre syke og eldre. De er våre engler. Men kapasiteten, ressursene og systemet resulterer i svikt. Når skal myndighetene løfte eldreomsorgen til et nivå hvor alle behandles med verdighet og omsorg?
21 forskjellige pleiere på 16 dager Programmet peker på at to av tre med demenssykdom bor hjemme. Noen alene, andre med sine nærmeste pårørende. I dokumentaren møter man blant annet Lilly som har kognitiv svikt, bor hjemme og har hjemmesykepleie. I løpet av 16 dager får hun besøk av 21 ulike pleiere.
Eldre med demenssykdom trenger ro og forutsigbarhet. Det skapes ikke med så mange nye pleiere til enhver tid. Dette gir ikke forutsigbarheten de trenger, og det bygger ikke trygge relasjoner mellom pleier og pasient. Det gjør heller ikke en medisinmaskin. Maskiner kan ikke erstatte mennesker. Det må være mulig å ha en organisering og system hvor man i større grad har dedikerte pleiere til pasientene. At bydeler i Oslo nå lager mindre team av pleiere, kan være en måte å løse relasjonsbyggingen på. Stadig kortere besøk av pleier Ifølge dokumentaren blir det stadig flere brukere, færre pleiere og økt andel ufaglærte. Vi skal bo lenger i egne hjem ifølge myndighetene, og det fører til at stadig flere pasienter med blant annet kognitiv svikt bor hjemme. Det kommer også frem at halvparten av norske kommuner har kortet ned tiden per besøk de siste årene. Det føles som vi går bakover. I utgangspunktet burde ikke pleie og omsorg være en stoppeklokkeøvelse. Men når virkeligheten dessverre er slik, er det avgjørende at det er pasientens behov som prioriteres. At de blir sett og lyttet til. Får pleie, omsorg og den hjelpen de har krav på. TV-titting og stressede mobilsamtaler hører ikke hjemme i et hjemmebesøk. Når hvert minutt teller er det verdifull tid for pasienten.
Tjenestesvikt i hjemmetjenesten Hvordan håndterer hjemmetjenesten en pasient med sviktende hukommelse? Man kan ikke spørre en pasient om de har lyst på mat – den må lages, se delikat og velsmakende ut og serveres. I dokumentaren viser opptakene at den ene hjemmeboende pasienten i løpet av 16 dager spiser lite eller ingenting halvparten av dagene. Det fins utallige historier om pasienter som glemmer at de ikke har spist. Dette må alle som er ansatt i hjemmetjenesten vite. I beste fall er det svikt i kunnskap og opplæring, og i verste fall svikt i kompetanse. At pleiere ikke lager mat og ikke ser til at medisin blir tatt hører vi ofte om. Det er tjenestesvikt og sannsynligvis en mangel på rutiner og svikt fra kommunenes side.
Det er ikke rart at mange sykehjemsleger påpeker at beboere allerede er underernært når de får plass på sykehjem. For mange pasienter og pårørende er det en lang og krevende kamp for å få sykehjemsplass. I verste fall er de ikke i live når vedtak om plass kommer. Brennpunkt viser til at 1400 har fått innvilget plass på langtidsopphold, men ikke fått flyttet inn ennå. Samtidig fikk 1400 avslag på sin søknad om opphold. En tredjedel av klagene fikk i 2021 medhold fra Statsforvalteren, men det betyr at to tredjedeler som har behov for sykehjemsplass har fått avslag. Bo trygt hjemme? Mange eldre som bor hjemme i dag er ensomme og alene. De som er så heldige å ha pårørende i nærheten får gjerne besøk og hjelp. Men pårørende kan ikke være til stede hele døgnet. Noen med hukommelsessvikt kjenner ikke døgnets tider og står opp om natten. Det er klart at dette er krevende for de som bor i samme bolig. «Bo trygt hjemme» er fine ord på en ny reform, men hva med alle som ikke bor trygt i sine egne hjem? Sett sammen kloke hoder, lag gode planer og forsterk utviklingen av helse- og omsorgstjenester til eldre.
Myndighetene må slå et slag for eldreomsorgen. Eldre er nesten fraværende i alle rapporter og statsbudsjett som legges frem. Vi ser flere og flere uverdige resultater av dette i historier vi i Eldreombudet og andre mottar fra fortvilte pårørende og eldre selv. Den eldreomsorgen som mange opplever i dag, er en skam for Norge. Våre eldre fortjener bedre