Ole Georg Hoaas er leder av konsulentselskapet Bedre Organisasjon, og arbeider hovedsakelig med organisasjonsutvikling og lederutvikling i kommunesektoren. Hoaas har bistått med utforming av søknad og planer for Lyngen Folkehøgskole AS.

En folkehøgskole gir mange positive ringvirkninger i et lokalsamfunn, og kommunene er oftest svært positive til etablering av folkehøgskole i egen kommune. Likevel er trolig potensialet for synergier mellom skole og lokalsamfunn større enn kommunene makter å utnytte. For å lykkes med dette er det behov for felles utviklingsstrategi mellom skole og lokalsamfunn allerede mens skolen er på planleggingsstadiet. Det ligger det til rette for når det gjelder etableringen av Lyngen folkehøgskole.

En gjennomsnittlig norsk folkehøgskole har skoledrift og internat for i snitt 100 elever, og et antall arbeidsplasser på pluss/minus 30 årsverk. I en kommune som Lyngen, med om lag 2800 innbyggere, gir en slik skole et verdifullt netto bidrag til økonomi, næringsvirksomhet og befolkningsutvikling. Ikke minst demografisk vil både elever og ansatte med familier bety mye i en befolkning som blir stadig eldre. Elevene representerer en verdiskapning ved at ressursene til livsopphold og skolegang i stor grad tilføres kommunen utenfra, men skaffes i lokalsamfunnet. De ansatte i en folkehøgskole preges ofte av høg kompetanse, og høg grad av idealisme og samfunnsengasjement. I stor grad vil lærere i folkehøgskolen veksle mellom folkehøgskole og grunnskole/videregående skole i lokalsamfunnet, og slik gi et tilskudd av attraktive søkere til kommunens egne tilbud for barn og unge. I gjennomsnitt vil de tilsatte også ha eller etablere egne familier, og gi et økt grunnlag for barnehage, skole og andre tjenester i lokalsamfunnet.

Viktig er også folkehøgskolen som kursprodusent. Mens elevene til hovedkursene i stor grad rekrutteres fra hele landet, er kortkurs i stor grad rettet mot lokalsamfunn og nabokommunene. Og ofte kan skolens kompetanse og faglige fordypninger ha et godt samspill med kompetansebehov og kulturaktiviteter i lokalsamfunnet. For Lyngen folkehøgskole er det naturlig at aktiviteter som klatring, fjellsport og skredsikring vil være et naturlig fagområde for folkehøgskolen som kurssenter.

Folkehøgskole som næringsvirksomhet er en eksportnæring i forhold til resten av landet. Ressursene i form av statlige tilskudd og elevenes betaling av opphold kommer utenfra, og representerer i størrelsesorden trolig 50 – 100 millioner kroner årlig. I tillegg vil de best plasserte skolene kunne utnytte lavsesongen som skole, som toppsesong som reiselivsbedrift, og slik skape inntekter ytterligere inntekter til kommunen. I Lyngen, som allerede har en sterk profil som reiselivskommune, vil et slikt samspill fungere ekstra sterkt, og gir et grunnlag for sunn økonomisk drift som skaper trygghet for investeringene.

Lyngen Folkehøgskole bygger på et solid verdigrunnlag og en spennende pedagogikk som vil fungere i et moderne pluralistisk samfunn. Initiativtakerne har søkt etter det beste lokalsamfunnet å virkeliggjøre denne visjonen i – og fant Lyngen. Initiativet er styrket ved at kommunen og ressurspersoner i lokalsamfunnet har stilt seg positiv til folkehøgskoletanken. Ikke minst gjelder det viljen fra eierne av Sørheim Brygge om å stille anlegget til disposisjon for skolen.

Vi står nå i overgangen mellom å utvikle ideen, og til å realisere den. I neste fase er det en stor fordel om skoleinitiativet og kommunen kan ha en felles strategi om veien videre. Da kan man skape noe helt unikt når det gjelder synergien mellom folkehøgskole og lokalsamfunn. La oss ta noen eksempler:

Folkehøgskoleprosjektet hadde vært liv laga også uten at reiselivsanlegget ved Sørheim Brygge. Plasseringen ved Sørheim brygge, tett på sentrum i Lyngseidet, og tett på kommunehus og andre kommunale areal og anlegg, gir imidlertid mulighet for å tenke folkehøgskole og lokalsamfunnsutvikling i sammenheng. Dette er allerede et lokalsamfunn som satser friskt, for eksempel gjennom Lyngenløftet og Lyngentrappa. Plasseringen av skolen i sentrum av Lyngseidet krever en kompakt skole som er avhengig av samspill med lokalsamfunnet, men som også dermed også vil ha en drift som kan bidra til verdiskapning i lokalsamfunnet.

Lyngen kommune framstår som en attraktiv kommune med gode anlegg og tjenester. I en kommune med i om lag 2.800 innbyggere er det likevel grenser for hvilke fasiliteter som kan legges inn i for eksempel anlegg for kultur, fritid og felleskap. Plassert i sentrum av Lyngseidet kan skolen og lokalsamfunnet planlegge og investere i anlegg som kan utnyttes av begge parter, enten det er den ene eller andre som investerer.

Et eksempel på muligheten til å tenke folkehøgskole som lokalsamfunnsutvikling er planene om strandpromenaden langs sjøen i Lyngseidet. Disse rammer inn kommunesenteret mot sjøen, med folkehøgskolen på Sørheim Brygge sentralt innenfor denne rammen. At folkehøgskolen kan planlegge, og videre bygge ut skolen inntil strandpromenaden, gir mulighet for skolen å investere i kvalitet i anlegg og bygninger som står i stil til den unike helheten som er i ferd med å skapes i Lyngseidet.

Realiseringen av folkehøgskoler skjer gjennom vedtak knyttet til prosessen rundt statsbudsjettet, og beslutningene om nye skoler er til nå gjort direkte i stortinget. En samfunnsmessig og politisk mobilisering inn mot statsbudsjettet har stor verdi i denne prosessen.

Pedagogikken og verdiene bak initiativet Lyngen Folkehøgskole AS stemmer godt med forslagene i den ferske NOU-en om utviklingen av den norske folkehøgskolen, NOU 2022:16, «En folkehøgskole for alle». I løpet av 2023 vil trolig regjeringen bearbeide og sende ut på høring retningslinjene for framtidens folkehøgskole. Det kommer derfor til å være adskillig oppmerksomhet om skoleslaget i 2023. Dette kan derfor også være det rette tidspunktet for å få igjennom en positiv beslutning om å etablere Lyngen folkehøgskole. En uttalt vilje og strategi fra vertskommunen, og ikke minst et felles løft fra initiativtakerne, kommune og andre samarbeidspartnere for å profilere og framsnakke prosjektet, vil øke mulighetene til å få en raskere beslutning. En kommune som står bak prosjektet, og som prioriterer prosjektet i sine egne planer for lokalsamfunnsutvikling vil kunne bli det som tipper beslutningen i positiv retning – for Lyngen folkehøgskole – og for mulighetene det gir for Lyngen-samfunnet.