I forbindelse med en byggesak i Tromsø avdekker avisa Nordlys at de kommunale politikernes langtidshukommelse er særs mangelfull. Flere husker ikke hva de stemte i forbindelse med byggingen av et stort bygg, et bygg som – etter at det har begynt å vokse opp og fram – har blitt svært upopulært i byen.

De som har hukommelsen i orden sier de angrer. Selvsagt ikke alle, men en passelig håndfull. Vi skal selvsagt ikke hevde at det er feil. Om de sier de angrer, så gjør de sikkert det. Problemet er at politikere ofte har det med å angre seg. Heller enn å stå for det de har gjort, så mister de enten hukommelsen eller så angrer de. Gjør de det siste, vil selvsagt opposisjonen i den aktuelle saka straks kreve omkamp.

Det er ikke demokrati

Vi har tidligere sagt hva vi mener om politiske omkamper. Alt for ofte i politikken i dag, ser vi at den tapende part i saka ikke gir opp, men krever nye runder i ringen. De bruker Fylkesmannen og klager, de reiser saka gjennom anker og de omgjør vedtak når de vinner makt. Dette er ikke demokrati.

Demokrati er å erkjenne at et flertall – valgt av et flertall – vinner en sak. I så tilfeller erkjenner man heller nederlaget og søker måter å gjøre tapet til en seier på andre vis. Som oposisjon skal man korrigere posisjonen, og gjennom motstand utvikle andres seier til noe som er til beste for alle.

Demenstilfelle i Tromsø

Våre folkevalgte må sikre at de slipper å miste hukommelsen. De gjør de best ved å forsikre seg om at de faktisk forstår hva de er med på å bestemme. Demenstilfellet i Tromsø minner mye om politikere som kun har fulgt strømmen. Som ikke har satt seg inn i byggesaka, og som i dag brått oppdager fadesen. Det er verdt å minne om at det er verre å bli tatt i å ikke sette deg inn i en sak, enn det er å si fra at dette er så innfløkt at du trenger litt mer informasjon og forklaring.

Skulle faktum være at de lokale politikerne faktisk har satt seg så lite inn i saka at de ikke husker den er det i så fall en enda verre fallitterklæring.

Som folkevalgt plikter du å sette deg inn i det du er med å voterer over. Har du ikke kapasitet eller lyst til det, gjorde du en feil da du ble politiker. Det gjelder enten du har det gøy på landet eller i byen.