Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) gjorde sitt ytterste for å formidle at 2017 blir et storslagent jubileumsår for det samiske samfunn, og trakk linjene videre til modige ungdommer som hun mener har arvet viktige verdier.

Skal vi tro kritikerne var det imidlertid et overtramp at hun formidlet budskapet på språket hun lærte i sin egen oppvekst, nemlig norsk. Det synes heller ikke å være en formildende omstendighet at fornorskningen har fratatt Larsen det samiske språket og at hun derfor ikke var komfortabel med å lese opp talen på et språk hun ikke behersker.

Paradokset er at svært mange av de politikerne som er valgt inn på Sametinget ikke kan eller bruker samisk – og dermed er det høyrisiko for at vi også i framtiden får samiske politikere som snakker norsk i offisielle sammenhenger.

Den logiske konsekvensen av holdningene som kommer til uttrykk, er at det samme språkkravet settes til representantene i parlamentet. Det er nemlig flertallet som med viten og vilje har utpekt Vibeke Larsen som president – for ikke å snakke om at velgerne faktisk har stemt på politikere som ikke bruker språket. Kanskje kritieriene for å være med i samemanntallet er for romslig?

Det hersker vel ingen tvil om at det er en styrke å kunne samisk språk når man sitter i parlamentet og når man skal kommunisere med velgerne, men spørsmålet er om de samme velgerne vekter annen kompetanse like høyt eller høyere, vel vitende om at det samiske folk har en kompleks bakgrunn. Så kan det også tenkes at både velgerne og de som nominerer setter pris på politikere som tilegner seg språket, men i virkelighetens verden er det mange samer som ble fratatt språket. Kanskje de fleste.

Etter vår mening er det beklagelig at man iverksetter denne type rangering mellom politikere og folk. I stedet bør inkludering av samer være jobb nummer èn, også de som ble språkløse og fratatt den kulturelle arv, for eksempel i sjøsamiske områder. I revitaliseringen vi har sett de siste årene, er det mange som tar forsiktige steg i retning egne røtter og egen identitet. De ikler seg etterhvert kofta med stolthet, men fikk aldri med seg språket. Kanskje fordi foreldrene mente det var best, i tråd med myndighetenes anbefaling.

De bør ønskes velkommen inn i varmen, også sametingspresidenten.