Torneus er - så vidt Framtid i Nord har bragt på det rene - enestående i Norge. Ingen andre herrelag fra 3. divisjon og opp til Eliteserien, har kvinnelige trenere. Eli Landsem trente Rælingen, også i 3. divisjon, og Gøril Klingen var assistenttrener for Ranheim i 1. divisjon. Og det er det.

Herrefotball har alltid vært for herrer. Selv når det norske damelaget trenger ny trener, velger man menn. Imidlertid håper vi det snur. Karen Espelund var en foregangskvinne med å være fotballpresident i flere år, men det har ikke medført de store bevegelsene på grasrota.

Det er der endringene må komme. Det krever at herrene slipper taket, og gir plass for damer. Og det må starte helt nede på aldersbestemte nivå. Det må være like naturlig at mamma er lagleder som pappa. I mange tilfeller kan det jammen også være svært mye sunnere også.

Å velge trener må handle om å velge ut fra kunnskap og kvalitet, ikke kjønn. Eline Torneus har bakgrunn fra Toppserien, både som spiller og trener. Som assistent for Røa bidro hun til at laget tok bronse i serien i 2015 og sølv i cupen i 2016. Å overse slike kvaliteter når man jakter ny hovedtrener, ville være fullstendig på jordet.

Likevel vet vi at slike ressurser overses i fotball-Norge, nettopp fordi det fortsatt er dinosaurer som mener at menn skal trene menn, og at kvinnefotball i beste fall er underholdning. Skjervøys ansettelse av Eline Torneus er et solid steg i rett retning. Det innebærer at Torneus kan skaffe seg trenererfaring hun kan ta med seg videre, og forhåpentligvis benytte mens hun - like forhåpentlig - stiger i gradene.

Det betyr at unge jenter som elsker fotball forstår at også de kan bli trenere, uansett nivå og kjønn.

Og aller viktigst: Det rokker ved fossile tanker blant alt for mange fotballidioter.