FRAMTID I NORD MENER:

Trekk pusten, tell til tre og slapp av...

Det er lite som engasjerer så mye som kirka. Enten det handler om hva man vil gjøre, hva man skal gjøre eller hva man ikke kan gjøre, så er det mange som mener noe. På godt og vondt, kan man si.

  Foto: JOHANNE PETTERSEN ELVESTAD

Vi nekter å tro at folk ønsker hørselsskadde kirkelig ansatte.

leder

Søndag la vi ut saka om at kirkevergen i Nordreisa, Gerd H. Kristiansen, av hensyn til kirketjenernes arbeidsmiljø, må stenge av klokkene inntil videre, ved enkelte kirkelige handligner. Støynivået er regelrett så massivt at det er skadelig for de ansatte å stå oppe i tårnet, tett på de store klokkene og ringe. Derfor må altså kirka la klokkene være stille fram til de får motorisert bjelleklangen. Reaksjonene lot ikke vente på seg. «En spøk...», «latterlig» og «idiotisk» var karakteristikkene.

Har ikke lest saken

I de aller fleste tilfeller ville en slik arbeidgiver fått ros. Her er det en tilsynelatende oppfatning blant enkelte om at kirketjenere, og andre kirkelig ansatte muligens, er untatt arbeidsmiljøregler. De må bare leve med tinnitus, så lenge vi får klokkeklang til jul.

Så viser det seg at mange av de som kommenterer på Facebook egentlig ikke har lest saka. De har kun sett overskriften, og basert på det er de bastante og klar for å kjølhale alle som vil ødelegge absolutt hele jula. Fullstendig!

Kommer egoet først?

Det er i så henseende vi anbefaler at folk tar seg en kakemann og en kopp kakao, puster med magen og slapper av før de kommenterer. Vi nekter å tro at folk faktisk ønsker hørselsskadde kirkelig ansatte? Eller er vi der at egoet kommer først - uansett?

Nå vil helt sikkert noen skylde på media. Hadde vi lagt saka åpen så alle kunne lest den, ville ikke leserne vært så strenge, vil kanskje noen hevde. Det er som å si at det er for få Japp i Twist-posen, uten å ha kjøpt Twist - og samtidig skylde på Freia for at mangel på kunnskap.

Krever tid og penger

Å gjøre motorisert inngrep i et gammelt trebygg er ikke en enkel sak. Det krever prosjektering og det krever finansiering. I mellomtiden må vi leve med at klokkene ikke klinger. Det er som de voksne sier - at sånn er det bare!