Dersom Hurtigruten beholder dagens seilingsmønster også etter 2020, kan det medføre en solid økning i havneinntektene til blant annet Skjervøy kommune. I så fall vil det på enkelte ukedager være fire kystrute-skip til kai på Skjervøy.
Sannsynlig er det imidlertid ikke. Rett nok har Hurtigrutens direktør, Daniel Skjeldam, sagt at de vil fortsette å seile med alle elleve skipene, også etter at Havila har kommet inn i rutene med sine fire båter, men mest sannsynlig vil de fire cruiseskipene til Hurtigruten kun velge de største havnene. De største, eller de som kan tilby noe ekstra.
Spørsmålet blir heller om disse båtene får noen alternative ruter. Vi har de siste årene sett at Hurtigruten har prøvd ut noen ekstra anløpssteder, som Havnnes. Det er ikke unaturlig cruiseskipene vil gå inn Lyngen og forbi Havnnes på sin ferd. Kanskje kan endelig Nordreisa få hurtigruteanløp?
Om Skjervøy skal få ekstraanløp, må nok tettstedet komme opp med noe mer enn Nord-Hålogalands eldste trekirke. Man må spille på Balto, Leonard Seppala og Jafet Lindeberg. Man må gi turistene noe ekstra som det er verdt å bruke tid og penger på å besøke.
Noen har stilt spørsmål ved hvordan man praktisk skal løse det å ha to rederier i kystruta. For lokale reisende er det neppe de store endringene, ut over ulike båter og rederier. Og det er vi vante med langs kysten. Det er ikke så veldig mange årene siden de elleve hurtigrute-skipene kom fra et solid knippe av rederier.
Det vil også være gunstig for passasjerene at det blir konkurranse. For lokale reisende vil uansett kystruta oftest blir for sakte. Den tar man når tida er uvesentlig og været litt uggent. I en tid der folk vil fort og effektivt fram, er det hurtigbåtene som bærer den største delen av persontrafikken. Kystruta er og blir mest viktig med tanke på frakt, samt naturligvis turisme.
Så spørs det om Skjervøy klarer å gjøre noe ekstra ut av dette. Går man for status quo eller Hurtigruten Pluss?