Denne sommeren har vært den varmeste og mest solrike i manns minne i Sør-Norge. Høytrykkene har kommet som perler på ei snor og lagt seg over den sørlige landsdelen. Til glede for solhungrige søringer, som har kunnet nyte badelivets gleder langs strendene etter en kald og snørik vinter. Men den varmeste sommeren siden 1947 er såvisst ikke bare av det gode.
Ukevis med sol og varme har gjort skogbrannfaren over det meste av Sør-Norge prekær, og brannmannskaper har flere steder bokstavelig talt hatt hete dager på jobb, med slokking av utallige lyng- og skogbranner som har oppstått. Bønder sørpå ville også gitt mye for å ha fått bare noen dråper av alt regnet som falt over Nordland, Troms og Finnmark i juni. Tørken gjør at bøndene i sør bare får en brøkdel av normal avling i år.
Beiteområdene er så godt som nedspist, og fôrmangelen kan heller ikke fullt ut bøtes på ved import, siden store deler av Europa også er rammet av tørken. Da hjelper det ikke mye at Landbruksdepartementet har innført nulltoll på import av høy og halm. Mange bønder kan bli tvunget til å sende dyr til slakt, som de normalt skulle ha beholdt i flere år fremover.
I Troms Bonde- og Småbrukarlag oppfordres nå bønder til å gjøre grep for å øke egen avling og selge et eventuelt overskudd på fôr sørover. Av enkle tiltak nevnes blant annet å gjødsle litt mer for å få en bedre 2.-slått — dessuten å slå kantsoner og små jordstykker som vanligvis blir stående igjen. Bønder oppfordres også til å høre med naboer som ikke selv bruker jorda, om å få slå også disse jordene. Dette er prisverdige tiltak som utvilsomt kan være med å avhjelpe situasjonen litt for bønder i sør.
Rundt om i regionen er det også uttallige jorder som ligger brakke og som kunne vært slått som nødhjelp for sørnorske bønder.
Gresset er alltid grønnere på andre siden av gjerdet, heter det i ordtaket — i år er det ikke lenger innbilning for sørnorske bønder som vender blikket over gjerdet mot Nord-Norge.