FRAMTID I NORD MENER:

Hjemmeleksene må gjøres. Punktum.

«I vår region har debatten så langt ikke nådd de store høyder, og det er et sunnhetstegn. Å kutte ut elevenes hjemmearbeid er nemlig en meget dårlig løsning.»

  Foto: Frank May

Må løfte dem som strever, og ikke bremse dem som har størst fart.

leder

Debatten om hvorvidt elever skal ha hjemmelekser eller ikke, har preget norsk skoledebatt i alle år. Nå har den blusset opp igjen, og på Arbeiderpartiets landsmøte møttes Troms Aps Martin Henriksen og AUFs Hoda Imad til duell fredag ettermiddag.

De er rykende uenig. Vi er enig med Martin Henriksen som, i likhet med lærerorganisasjonene, er mildt sagt skeptisk til å fjerne hjemmeleksene. Uansett kan det ikke være slik at skole og lærere skal bli overkjørt av elever, foreldre og ivrige politikere.

I vår region har debatten så langt ikke nådd de store høyder, og det er et sunnhetstegn. Å kutte ut elevenes hjemmearbeid er nemlig en meget dårlig løsning.

Ett av argumentene for å kutte hjemmeleksene, er at de bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet. Denne påstanden er definitivt korrekt, og den bygger på forskning der konklusjonen er at elever med høyt utdannede foreldre har lettere for lekser og læring. Det er likevel stor fare på ferde dersom et slikt hensyn skal bli premissleverandør for utdanningsnivået i skolen. Her må det fremfor alt handle om å løfte dem som strever, og ikke bremse dem som har størst fart. I stedet for å diskutere hvorvidt man skal ha hjemmelekser eller ikke, er tiden heller overmoden for å diskutere praksisen og innholdet i leksene.

Det er her mye av problematikken ligger, og vi tør minne om det som må være en grunnleggende forutsetning: Lekser må være oppgaver som elevene skal ha kunnskap til å løse etter å ha fått undervisning på skolen. Når leksene blir for vanskelig, eller baseres på ukjent stoff, blir de en motivasjonsdreper. Da er poenget også borte.

Et annet forhold som trekkes frem i debatten, er spørsmålet om hvorfor barna skal påtvinges hjemmearbeid når voksne ikke har ekstra arbeid etter arbeidsdagens slutt. Dette er i beste fall en avsporing av debatten, ikke minst fordi en såkalt heldagsskole vanskelig vil kunne kompensere for det arbeidet som legges ned i de tusen hjem etter skoledagens slutt,

I så måte er det heller ikke skivebom å hevde at en felles samling rundt norsk, matematikk og naturfag er å betrakte som kvalitetstid — som ligger godt innenfor det ansvaret det er å være forelder.

Man kan innvende at både barn og foreldre er innhentet av tidsklemma og et utall fritidsaktiviteter. Men det er fremdeles slik at svært mange bruker mye tid foran ulike skjermer. Å ofre noe av denne tiden til fordel for øving i skolefag, vil det være rom for hos de aller, aller fleste.