FRAMTID I NORD MENER:

Når hverdagen møter valgvinneren i nord

Senterpartiet har sopt gulvet med de andre partiene i Nord-Norge under årets kommune- og fylkestingsvalg. Det er nå problemene begynner — når alle løftene som ble gitt under frieriet skal innfris.

Fylkeshuset i Tromsø  Foto: Tom Benjaminsen

Mye tyder på at hvetebrødsdagene er over for Senterpartiet.

leder

Løftet om at regionprosessen skal reverseres, klang godt, særlig i Finnmark. Hvis man tar med at Ap i siste liten snudde og sa at de også var for reversering, «er fordelinga av mandater 39/18 i favør partier som har garantert oppheving av tvangssammenslåinga», hevder Kirsti Bergstø i SV om det nye storfylket. «Nå skal den iverksettes», melder hun i et debattinnlegg i Folkebladet 16. september. Så enkelt er det neppe. Ap er delt i dette spørsmålet, og skillelinjene går omtrent på fylkesgrensa.

Førstekandidat i Sp i Troms og Finnmark, Ivar B. Prestbakmo, som hele tiden har lovet reversering, har siden valget ikke vært fullt så bombastisk. Han har foreslått en ny folkeavstemning i forbindelse med stortingsvalget i 2021. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Mye tyder på at hvetebrødsdagene er over for Sp. Der jubelen sto i taket for bare en uke siden, kommer nå fy-ropene blant mange av dem som opprinnelig støttet dem. Protestorganisasjonene ForFinnmark og ForTroms kritiserer forslaget om folkeavstemning voldsomt. De mener det vil være med å undergrave folkeavstemninga de var med å kjempe fram i 2018. Troms har også mer enn dobbelt så mange innbyggere som Finnmark, og motstanden her er på ingen måte selvskreven. Mot-organisasjonene frykter derfor et ja-resaultat.

Kirsti Bergstø i SV er enig i at en folkeavstemning er unødvendig, og viser til resultatet sist. «Ei folkeavstemning til vil jo bli en absurd omkamp på vegne av tilhengerne av tvangssammenslåinga. Det er høyst merkelig om Sp og Ap går for det», hevder hun. Leder i Troms Arbeiderparti, Bjørn Inge Mo, er åpen for forslaget fra Prestbakmo. Finnmark Ap har imidlertid avvist det kontant.

Problemet for Prestbakmo er for det første at avstemningen i 2018 ikke har noen legitimitet på Stortinget, hvor slike beslutninger faktisk tas. Den ble iverksatt av fylkeskommunen, som i utgangspunktet var trygt plassert på nei-siden, og selv om avstemningen fikk overveldende 87 prosents overvekt mot sammenslåing, er det lite som tilsier at man bare bør godta slike «bestillingsverk». Da ville man åpne for særdeles snodige presedenser og demokratiske prosesser.