Ministeren har virkelig mye å bevise

Vi forventer at Linda Hofstad Helleland både ser og lytter til motstemmene i distriktene.

En egen distriktsminister gir fokus på viktige spørsmål for nasjonen.

leder

Linda Hofstad Helleland (H) er tilbake i Regjeringen, og nå som nyslått distriktsminister.I en regjering med tre partier, og en solid kabal å legge, er det lett å antyde og ironisere med såkalte tullestatsråder, departementer laget for å få kabalen til å gå opp.

Legger man til at hun er distrikts- og digitaliseringsminister, er det lett å tenke på Lystad/Mjøen-sketsjen om Lofoten Makrell og Propell.

Likevel er ideen om en distriktsminister god og tiltaket fortjener en sjanse, spesielt i en tid der mange føler at by og land slett ikke går hand i hand. En egen distriktsminister gir fokus på viktige spørsmål for nasjonen, enten det er digitalisering eller andre rammebetingelser for verdiskaping i hele landet.

Det er en grunn til at Senterpartiet kan surfe på målingene med enkle og populistiske fraser, som klinger i ørene for oss litt utenfor allfarvei. Ordkrigen med Sp-Vedum ble også innledet umiddelbart, så her kan det faktisk hende at statsministerpartiet i det minste har manøvrert seg inn i «ringen». Vi tipper Jonas Gahr Støre hadde litt av samme motivasjon for å starte nyåret nordpå, en «lytteturne» vi egentlig bør sette pris på.

Så er det åpenbart at det verken nytter å være distriktsstatsråd eller lyttende partileder, hvis man ikke akter å bruke rollen konstruktivt. Hvis mandatet er å forklare oss litt perifere mennesker hvorfor sentralisering i seg selv er en velsignelse, så skapes det større avstand. Vi savner en oppfølging av nordområdearbeidet og en forståelse av at en sunn utvikling i distriktene er til det beste for nasjonen.

I dette ligger det også en respekt for den frykten mange kjenner på når arbeidsplasser forsvinner i reformiveren og at avstanden til tjenester og beslutningstakerne blir for stor. En reform vil få motstand, og da må man møtes med andre forklaringer enn at «vi ikke skjønner vårt eget beste». Det har vært en lissepasning til organisasjoner som ForFinnmark og ForTroms, som er manisk opptatt av å stirre i akterspeilet.

Linda Hofstad Helleland har som visepresident i Wada vist at hun ikke har latt seg pille på nesen av selvsentrerte maktmennesker. Nå skal hun per definisjon forvalte regjeringens politiske syn, men vi forventer faktisk at hun både ser og lytter til motstemmene i distriktene. At hun bringer virkeligheten inn i regjeringsbygget og ikke framstår som en gissel for ferdigtygde reformer.