LEDER:

Slapp av - det er jo sommer

Om noen lurer på hva vi skal leve av etter oljen, kan svaret bli fartsbøter på Oteren.

leder

De aller fleste som kjører bil har vært der og kjent på irritasjonen, ja, kanskje til og med sinne. Noen går fullstendig fra konseptene og hyler ut gjennom åpne vinduer, fløyter og hytter med neven i været, med ug uten finger til værs.

Vi fyrer oss opp over at trafikken går for sakte, at campingvognene kjører tog uten luft til å komme mellom, at bobilene ikke klatrer fort nok opp fjellovergangene og over at fergekøene ikke har tilstrekkelig progresjon.

Vi koker over av veiarbeid, ledebiler, kantklipping, asfaltarbeid og lysreguleringer. Så kjører vi ei mil og koker over på nytt på grunn av dårlig asfalt, null sikt på grunn av høye buskas i veikanten, mangel på trafikkregulering og at fergene er alt for dyre.

Vi dundrer forbi vogntog og campingvogner, bobiler og storøyde finlendere som knapt har sett et fjell gå i havet noen gang, mens vi kjefter på at de aldri kan holde farta noenlunde oppe. Vi plotter cruisekontrollen på 90 i 80-sona, vel vitende om at det jo er innafor om nå politiet er ute med de forferdelige laserne sine.

Vi har glemt at like før vi dro, kjefta vi nabogutten huden full for å ha kommet bortover gata i godt driv på mopeden. Sikkert 40 i 30-sona...

Vi har det i det store og hele svært travelt, her vi ruller rundt på sommerkledte veier. Strengt tatt har vi det egentlig for travelt hele tiden. Om noen lurer på hva vi skal leve av etter oljen, kan svaret bli fartsbøter på Oteren.

Og ironisk nok er det vi stresser for å nå, fritid og ferie. Vi har det altså så travelt med å nå fritida vår, at vi risikerer både egne - og andres - liv på ferden. At vi ikke ser ironien, er beint ut tragisk.