Uten ferga blir det intet liv på øyene

Det vi ikke ante ville skje, var at koronaviruset skulle gi nordmenn et langt bedre innblikk i livet her vi bor.

leder

Kommentator i VG, Tone Sofie Aglen, har i en kommentar nylig pekt på en mulig effekt av koronaviruset man vel neppe så komme. Mange momenter har vært diskutert, som mulighetene for en annen type arbeidsliv med mer hjemmekontor, færre jobbreiser og langt mer utstrakt brukt av digitale løsninger. Sterkere tilknytning til lokale forretninger, forretninger som på sin side i langt raskere grad enn antatt må ta i bruk nettjenester, hjemlevering og bruke service som sitt fremste verktøy.

Den så vi komme, for å si det slik. Det vi derimot ikke helt ante ville skje, var at koronaviruset skulle gi nordmenn et langt bedre innblikk i livet her vi bor. Livet utenfor byene, der ferger er en del av livsnerven. Uten ferga – intet liv.

Arnøy, Laukøy, Uløybukt, Havnnes. Uten fergene intet liv. Seglvik, Spildra, Valanhamn og Vorterøy. Uten lokalbåten – intet liv. Vi som bor her vet det. Vi har smertelig erfart hva konsekvensen er av at hurtigbåten står. Selv for de som bor på Skjervøy, med fastlandsforbindelsen trygt etablert, blir livet langt mer kjipt når hurtigbåten ikke går. For de på Vorterøy er det håpløst. For folk i Årviksand, Arnøyhamn og Lauksletta blir dagliglivet nær umulig når livsnerven må ligge i båsen.

Fergeavhengige kjenner sine laster godt. De vet hvilken abstinens mangel gir. Og de kjenner også godt frykten ved om ferga vil gå. Eller om den har plass nok. Det siste er en evig mangelvare. Plass nok. For de som bevilger penger til fergene, de bevilger ikke mer enn de akkurat må. Og ofte egentlig litt mindre. Turene er nøyaktig tilpasset, både i forhold til størrelse på fergene og på antall turer.

Dette skjønte ikke de som hadde leid seg bobil og campingvogn, også skulle kjøre på ferie til Nord-Norge. Som kom til et fergeleie der køene var flere timere lange, og der lastebiler og busser bare plutselig fikk kjøre om bord, tross at det knapt hadde stått i en kø.

Nå har de fått kjenne på det. La oss håpe noen av dem har såpass irritasjon i seg, at de tar det videre. Vi som bor her nord har jammen prøvd i noen år å få litt mer penger til nyere ferger og hyppigere avganger, uten å ha fått gehør fra bevilgende myndigheter. Kanskje var det covid-19 som skulle til.