Vedum må finne fram noen framtidsvisjoner

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bør se framover i stedet for å snakke om hva som skal dekonstrueres.

Trygve Slagsvold Vedum er akkurat så smålåten at han knapt nok vil vedkjenne seg tittelen statsministerkandidat, til tross for seks år med suksess og nærmere 20 prosent av velgerskaren

leder

At humøret er på topp hos Senterpartiet om dagen, er ikke så rart. Partiet har blitt båret fram av sterke meningsmålinger i flere år, som et klart korrektiv til reformer og det meste av endringer som bringes til torgs. Det er imidlertid fortsatt et mysterium hvordan de tenker å bygge opp igjen landet etter koronakrisen.

Oppslytningen på meningsmålingene levner ingen tvil om at partiet har truffet en nerve, en slags motstemme til alt som er stort og moderne – av Sp presentert som den eneste farbare vei. Og akkurat denne stemmen trenger vi kanskje når alt skal foregå i rakettfart.

I store deler av Nord-Norge finnes det en avmaktsfølelse, skapt av beslutningstakerne som bruker relativt lite tid på å fortelle hvorfor samfunnet behøver endringer, for eksempel i offentlig forvaltning og tjenestetilbud. Da kreves det politisk håndarbeid, ikke arroganse. Regionreformen ble for eksempel oppfattet som pekefingertvang, i stedet for et forsøk på å modernisere regioner og lokalsamfunn. Da er det flukt-refleksen som terges.

Det kan også gjøre at Sp er imot modernisering på ren trass. At kriminalitetsbildet er totalt endret og at prioriteringene i større grad styres mot ekstremt alvorlige overgrep og hendelser på nett, er et resultat av at det er der de fleste befinner seg. Også de som vil deg vondt. Likevel vil Sp ha ubegrenset med synlige politibetjenter, antakeligvis også i Kardemommeby. Det er trygt og gjenkjennbart for de fleste av oss i distriktene, selv om vi skjønner at endringer i atferd får konsekvenser for hva det offentlige skal være.

I Norge liker vi også normalt en partileder som er ydmyk, og Trygve Slagsvold Vedum er akkurat så smålåten at han knapt nok vil vedkjenne seg tittelen statsministerkandidat, til tross for seks år med suksess og nærmere 20 prosent av velgerskaren. Paradokset var naturligvis at hans allergi mot titler gjorde at han brukte flere dager på å fekte vekk sin åpenbare rolle som statsministerkandidat, i stedet for å snakke om de “mange gode sakene Sp har for landet de er så glade i.”

Et velment råd fra oss som sitter med begge føttene godt plantet i karrig distriktsjord, er å droppe de samme plikttalene om å se hele landet, finne fram noen framtidsvisjoner som hører hjemme i dagens tidsalder, i stedet for å snakke om hva som skal dekonstrueres.

Det er nokså representativt for partiet at de vil gå løs på alt av reformer med møkkagreipen, mens den viktigste saken er reversering. Den viktigste saken for enhver politiker og ethvert parti akkurat nå, er å gi nasjonen næringspolitisk kraft til oppbygging etter pandemien, slik at vi er rustet for å tilby best mulig tjenester også i framtiden.