Sjikane er sjikane - uansett hudfarge

Kampen mot rasisme og verbal ukultur handler om at det ikke er noen forskjell.

Traasdahl Skjervøy Idrettsklub SIK   Foto: Steffen E. Dreyer

Kampen mot rasisme og verbal ukultur handler om at det ikke er noen forskjell.

leder

–  Kanskje er ikke nordlendingene vant til så grov språkbruk som vi bruker lenger sør.
Dette uttalte Nordstrandspilleren Petter Kristiansen til FiN da vi spurte om en kommentar til at han hadde kalt Skjervøyspilleren Martin Traasdahl en skjeggape under lørdagens kamp på Skjervøy.

Uttalelsen kom da Nordstrands-spilleren satt på benken, og ble fanget opp av både Skjervøys trener, Bård Flovik, og av en av assistentdommerne. Det gjorde at kampleder fikk beskjed, og dommer Adrian Resvoll var ikke i tvil. Han sendte Nordstrand-spilleren vekk fra benken og ned i garderoben.

Den utviste Oslo-spilleren mener dette er sjargong i laget, og at det ikke var uttalt mot fargede spillere. – Sier man ape til en mørk mann, så er det noe annet, sa Kristiansen til Framtid i Nord. Og det er dessverre her spilleren bommer med et skudd langt utenfor mål. Det er nemlig ikke forskjell. Kampen mot rasisme og verbal ukultur handler om at det ikke er noen forskjell.

Det handler om at man skal ha samme oppførsel mot fargede, samer eller andre kulturer. Den handler om at vi skal behandle alle med den samme respekten. Man skal ikke kalle noen for ape, uansett. Når man tar i bruk karakteristikker om andre spillere, da er man på ville veier, uavhengig av kjønn, etnisitet eller kultur.

Det er på høy tid at idretten - og da særlig fotballen - tar tak i bruken av nedsettende karakteristikker. Derfor er det røde kortet kampleder Resvoll delte ut helt på sin plass. Slike betegnelser hører ikke hjemme verken på eller ved en fotballbane. Og det gjelder ikke bare på banen eller fra benken. Det gjelder også fra tribunen. Også publikum må forstå at tiden der vi skjelte ut spillere og dommere som kyr og tegneseriefigurer, er forbi.

Hva med lidenskapen, spør kanskje noen? Fotball er jo pasjon, både i glede og sinne. Selvsagt, og naturligvis blir man sint. Likevel skal det ikke være rom for personkarakteristikker. Kommer de, har man kun en ting å gjøre - ta straffen, duke nakken og be vakkert om forlatelse.