Sjansen er stor for at den neste kåfjordingen som fødes, ikke er kåfjording på myndighetsdagen sin. Selskapet Telemarksforskning har spesialisert seg på å undersøke, tolke og framskrive folketall, og de har kommet til at det ser heller dystert ut med tanke på bomønsteret i Nord-Troms de neste tiårene.

Verst er det for Kåfjord, der forskerne har kommet til at det i 2040 vil være 27 prosent færre. Det betyr at hver fjerde innbygger i kommunen er borte på 18 år. Den allerede spredt befolka kommunen som i dag teller like over 2.000 innbyggere, står med under 1.500 i 2040. Det er skremmende. Og før naboene slår seg eplekjekke på kommunevåpenet - det ser ikke veldig mye bedre ut for verken Storfjord, Lyngen, Kvænangen, Skjervøy eller Nordreisa. Rett nok ikke å så ille for de to sistnevnte, men likevel skremmende nok.

Problemet er - som vi jo allerede vet - en befolkningsutvikling som på mange vis er selvforsterkende. Vi blir stadig flere eldre, uten å at vi klarer å fylle på med nok unge. Færre yngre betyr færre gründere, færre skolebarn, færre lærere, svakere kulturliv, enda færre yngre og enda flere eldre. Skatteinntektene svinner, samtidig som utgiftene til eldreomsorg og helse skyter i været.

Uten unge krefter kan kommunene være så naturskjønne de bare vil. Telemarksforskning slår fast at det behøves boliger, attraktivitet og arbeidsplasser. Uten det kommer folk ikke for å bo, men for å se seg rundt og oppleve.

Så hva gjør vi? Hva skal til for at de som blir født i kommunene våre, blir her, eller i alle fall kommer hjem etter endt skolegang? Hva skal til for at unge mennesker i arbeidsfør alder velger Manndalen, Sørkjosen, Badderen, Lauksletta, Oteren eller Furuflaten. Mest sannsynlig mer av nettopp det den sistnevnte bygda har gjort. På Furuflaten satser næringslivet på unge kvinner. De ansetter og prøver det de kan å påvirke for gode bovilkår.

Vi trenger slike næringsdrivende. Og vi trenger politikere som er opptatt av se framover. Som har kommuner med planene klare for utvikling. Som har gode tomter, gode fritidstilbud og trygge boforhold. Alternativet er nokså mørkt.

Uten unge krefter kan kommunene være så naturskjønne de bare vil.