At man må utrede grunnforhold i en elv eller en fjord før man skal bygge ei bru er innlysende. Om ikke ender man fort som i Badderen eller i Reinfjord.
Like selvsagt er det at man må gjøre enkelte undersøkelser når man skal anlegge en vei, både med tanke på hva som er der veien skal gå, hvilke hastighet som bør være og hva som er av bygg i nærheten.
Det blir imidlertid fullstendig meningsløst å lese at Statens vegvesen har snudd 180 grader med tanke på å anlegge fartshumper på E6 i Olderdalen, og begrunner dette med at de vil bruke sommeren på å gjennomgå behovet, farta på stedet og andre eventualiteter.
Superenkel forskning forteller at det er en barneskole på den ene siden av veien, og en butikk på den den andre. Veien er en europavei med et kryss til ei svært trafikkert ferge 50 meter unna.
Superduperenkel forskning forteller at en del trafikanter ikke er veldig opptatt av den stedlige 50-sona når de kommer susende forbi skolen for å rekke den ferga de burde starta mot litt før.
De kan dra til Skibotn og sjekke effekten av egne tiltak
Like enkel forskning forteller at det er veldig mye trafikk på denne veien, da dette jo faktisk er den eneste veien som går gjennom Norge, og - som vi lærte for ei lita uke siden - er viktig for Nord-Troms og Finnmark. Og resten av Norge.
Vegvesenet er som jenta i sangen, som først sa ja og så sa nei. For tre år siden lovet de 1,5 millioner kroner til sikkerhetstiltak i Kåfjord. Nå har de snudd, og hevder de først må gjøre undersøkelser. Blant annet skal de måle farta gjennom bygda.
De kan dra til Skibotn og sjekke effekten av egne tiltak, nettopp i forbindelse med E6, skole og barn. Der er farta senket til 40 kilometer i timen forbi skolen, og to solide fartshumper sørger for at bilistene senke farten. Effekten er solid, og sørger for en trygg overgang for store og små.
At man skal trenge å utrede et helt identisk behov i Olderdalen henger rett og slett ikke på greip, men framstår heller som en elendig unnskyldning til å spare noen kroner.
