Forferdelig! Tragisk! Skrekkelig! Det er ikke vanskelig å finne ord som beskriver skyteepisoden i Oslo, der en gjerningsmann tok livet av to personer og skadet ti andre.

Så burde det vært vanskelig å forklare hvordan dette kunne skje, men det er det dessverre ikke. De kreftene som kun aksepterer heterofili, gjemt vekk i mørke soverom og kun til forplantning, syder i undergrunnen.

Noen våger i alle fall å fronte sine holdninger og framsetter de gjennom demokratiske kanaler, og med ord. Andre tyr altså til vold, terror og drap som våpen for å stoppe det de er uenige i.

Dette er krefter som forakter og hater Pride, og den stoltheten og gleden den bærer med seg. Som hater at Norge tillater parader, regnbueflagg og nakne, glade kropper. At Norge forfekter likestilling og kjemper mot kvinneundertrykkelse.

Disse kreftene vil fjerne stoltheten og gleden, og jage de som ikke passer deres faste form, vekk fra gatene, vekk fra byene. I deres forskrudde verden er kontroll av massene, eneste måten å styre mennesket inn i den formen de mener er rett.

Heldigvis viste Norge at de forsøkte seg i feil land. Tross at man stanset Pride-festen i Oslo, så ble det opptog. Det ble spontane parader, med stolthet og regnbuefargene glitrende. Og ikke bare i Oslo. Også her i Nordreisa var Nord-Troms Pride raskt ute og hadde en markering i Trekanten på Storslett.

I vår region er det krefter som anser homofili som synd. Krefter som vil fjerne regnbuen fra skolesekker og som har snakket stort og hardt om hvordan de har blitt utsatt for hatretorikk. Det er å håpe at disse kreftene nå i alle fall kommer ut og fordømmer handlingene i Oslo.

Vi kan leve med å være uenige, men vi kan ikke leve med å hate. Vi kan ikke akseptere vold som argumentasjon. Vi kan ikke akseptere at andre skal forsøke bestemme hvem vi skal elske.