De ansatte i helsevesenet gjør en formidabel jobb i hverdagen, men det er gode grunner til at mange er bekymret for framtiden i øyeblikket.
Pill råtten sykehusøkonomi er en del av bildet, men krisen er mer fundamental enn som så. Den handler om kostnader i galopp og mangel på personell over hele fjøla. Det kan bli en ond sirkel som blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av.
Fastlegesituasjonen har lenge vært prekær. En hurtigarbeidende komite ser heldigvis på byggverket i primærhelsetjenesten, men det er i seneste laget. Sykdomstegnene har i mange år blitt behandlet med milde hodepinetabletter i stedet for en helhetlig, gjennomgripende tilstandsrapport.
Personellmangel har ikke blitt møtt med et utdanningsløft, men en vikar-bonanza som har presset opp kostnadene til eventyrlig nivå. Ikke nødvendigvis til ansatte som fortjener det, men til vikarer og bemanningsbyråer, som i Skjervøy. Der må man ut med 300.000 kroner i uka for å ha vikarlege på plass.
Fastlegekrisen rammer Skjervøy: Foreslår å bruke 300.000 kroner i uka på lege fra vikarbyrå
Helsevesenet behøver akutt hjelp, men de som kan skrive ut resepten er totalt fraværende. Det vil si politikerne, som er lojal mot foretaksmodellen. Forklaringene og forslagene til tiltak ser da også ut til å være byråkratprat.
Statsråd Kjerkol må møte opp til timen. Innkallingen har hun fått i form av rødglødende regnskapsrapporter for lenge siden. Sykehuset i Tromsø trekker med seg et underskudd på nærmere 270 millioner. UNN har ikke engang råd til å sende ansatte på en konferanse om framtidens helsetjeneste, mens Helgelandssykehuset legger opp til at møtedeltakere må ha med matpakke.
Nå synes vi for så vidt det et et jordnært grep, men det er signal om at helseforetakene er på felgen og trenger en grunnleggende politisk debatt om både langsiktig struktur og kortsiktige løsninger.
Forslagene til tiltak ser da også ut til å være tåkeprat.