Direktøren ved en av hjørnesteinsbedriftene i regionen vår, Haplast på Furuflaten i Lyngen, er dypt bekymret. Strømleveransen ut til fabrikken hans er så ujevn og dårlig at tidvis fungerer ikke maskinene de bruker for å produsere det de skal leve av. Andre ganger går maskinene, men da blinker det i lysene rundt om i husene på Furuflaten.

Det hele minner om tida da Sikkajokk kraftverk var nybygd, og man så lyset svekkes i glødepæra når husmødrene langs Rotsundet skrudde på komfyrene for å koke morrakaffen. Datidas utstyr tålte slikt. Dagens elektronikk gjør det ikke - og skal jo heller ikke trenge det.

Men på Furuflaten er det altså slik, i 2023. Så prekær er situasjonen at selskapet ikke kan bruke både sin nye produksjonslinje og den gamle. Det er kun kraft nok i nettet til at ett spor går. Altså kan ikke Haplast vokse.

Årsaken er at Furuflaten ligger på ei sidelinje av hovedlinja, og denne har altså ikke mer strøm enn den akkurat må ha. Og mandag denne uka plugga ferga på Ullsfjorden seg til nettet, og direktør Dan Kjetil Nordheims furer i panna ble enda dypere. Så urolig er han, at han vurderer om Haplast kan fortsette å eksistere på Furuflaten. Nordheim sier de står overfor et vei valg - et være eller ikke være, rett og slett.

Kraftkrisa i denne regionen handler ikke om pris. Den handler om kraft og mangel på det. Haplast er ett eksempel. Ett annet er Lerøy Aurora på Skjervøy, som i følge Frps Vidar Langeland uansett ikke kan bygge den nye filétlinja på Skjervøy. Det er det ikke strøm til. I alle fall om staten står fast på at Melkøya utenfor Hammerfest skal få koble seg på den nye 420 kVh-linja som bygges.

Med denne linja hadde næringslivet i Nord-Norge håpet på muligheter for utvikling. Kraftmangelen skulle bli borte og mulighetene åpne. Om Regjeringa og Staten står på sitt, og elektrifiserer Melkøya, betyr det null vekst. I alle fall fram til vi har andre løsninger i drift. Da er det for sent.

Vi trenger mer folk, og da er kraft sentralt.

I Reisadalen bygges det nå en gigantisk transformator denne linja. Den vil gi Nordreisa kommune gode eiendomsskatteinntekter, men det vil altså - slik det ser ut i dag - ikke gi oss det hele regionen trenger mer kraft. Samtidig har Fosen-saka bremset opp all vindkraftutbygging. De som for noen måneder våget seg frampå med et forsiktig vindkraft-ja, har i stor grad krøpet tilbake til sneglehusene, avventende til hva myndighetene klarer å få til der. Fosen vil sette en standard for vindkraft, helt utvilsomt.

Vi trenger kraft. Folketallsutviklinga som kom sist var igjen dårlig lesing for Nord-Troms. Og framskrivinga ser ikke bra ut, den heller. Vi trenger mer folk, og da er kraft sentralt. Både for at vi skal kunne bo her, men ikke minst for at næringslivet vårt skal kunne vokse og utvikle seg, slik at de kan ansette flere og skape mer.

Vi trenger at Stortinget sier nei til elektrifisering av Melkøya, og vi trenger at politikere og kraftselskaper setter fart på alt som er av planer for mer kraftproduksjon. Nå må alle planer på bordet, slik at vi kan velge - og vrake! Men det haster. Allerede kan det være for sent. Selskaper som Haplast og andre kan ikke vente evig på en løsning.