– Matsvinn utgjør en større forskjell på økonomien enn økt boliglånsrente.
Den uttalelsen, servert av forbrukerøkonomi i Sparebanken Nord-Norge; Linda Tofteng Eliassen, kunne du lese i Framtid i Nord tidligere denne uka. I følge økonomen kaster vi en fjerdel av all maten vi handler inn til husholdninga.
Dette betyr altså at om du handler mat for 12.000 kroner i måneden, så kaster du varer verdt 3.000 kroner. I søpla. Hver eneste måned. På årsbasis kaster man altså 36.000 kroner, rett i søpla.
Torsdag ble renta økt fra sentralbanken med en kvart prosent. Man regner med en heving med en prosent. I kroner betyr det at om man har et lån på fem millioner kroner, med en nebetalingstid på 25 år, vil merutgiftene i renter være om lag 1.500 kroner. Halvparten av hva vi kaster mat for.
Literprisen på bensin er også langt lavere enn literprisen på flaskevann.
Realkostnadene for drivstoff, altså prisen i forhold til det du tjener, er fortsatt lavere enn før. Literprisen på bensin er også langt lavere en literprisen på flaskevann, en vare som ville vært utenkelig i Nord-Troms for svært få år siden. Smått flåsete kan man vel snart hevde at drivstoff er en attåtnæring for norske bensinstasjoner.
Likevel tordner politikere og forbrukere. I etterkant av koronapandemien kan det late til at vi her på berget i større grad enn før forventer at staten skal ta regninga for alle uforutsette hendelser. Det kan bli en svært dyr vane, beint ut sagt en uvane som de etter oss må betale for. Dette er en generasjon som allerede må ta kostnadene med forurensing og global uro. Å ta fra de pensjonen i tillegg, er ikke bare ugreit. Det er direkte dårlig gjort.
For mange er de økte utgiftene utfordrene, og for noen umulige. For de aller fleste er de imidlertid overkommelige. Til og med er det slik at om vi bare planlegger turen på dagligvarebutikken litt bedre, har vi gjort grep som gjør at vi bære de økte utgiftene på strak arm.
