Fredag startet en ny tidsregning for folket som bor på øyene Uløy, Arnøy og Laukøy. Fra først tur på morgenen, enten man skulle til Havnnes, Uløybukt, Lauksundskaret eller Nikkeby, var det altså gratis. Ikke bare om du reiste kun som person, slik det har vært en tid nå, men også om du hadde med deg bil.

Det er et solid skritt i ei retning øyfolket hadde fortjent å fått for mange, mange år siden. Fergene til de tre øyene i Skjervøy og Nordreisa har aldri gått med overskudd. Det bygdefolket har betalt inn, har nok mer framstått som en dråpe i havet enn som drivstoff på tanken. Naturligvis har sjømatprodusentene på øyene bidratt, tidvis nokså godt, men fortsatt langt fra tilstrekkelig til å holde fergene gående.

Fergene er også øyenes eneste reisevei, og de har ingen andre omkjøringsmuligheter. Ferga er deres vei, og i så måte er det forunderlig at de skulle behøve å betale en ekstra avgift for å komme til og fra. Så kan man også hevde at de ikke har fått det de betalte for, i alle fall ikke på Arnøy-sambandet. Ferga har bare blitt eldre og eldre, kapasiteten dårligere og dårligere, uten av det på noe vis har blitt speilet på bilistens billettkvittering.

Det er å håpe at gratis ferge kan gi en ny giv for bygdene på Arnøy, Laukøy og Uløy. At det kan gi de som bor der enda mer bolyst og gi. At næringslivet kan få litt bedre økonomi, som kan gi vekst og nye muligheter. At det åpner for økt turisme og dertil muligheter.

Enkelte frykter at gratis ferge vil innebære nærbutikkenes død. At de nå heller drar til Skjervøy og Nordreisa for å handle enn å stikke innom lokalbutikkene. Det er en frykt som minner mye om den man hørte før Maursundtunnelen sto klar. At nå kom ei ny tid der folket på Skjervøy kjørte til Reisa på handel, at tyvene kom under sundet og robbet hus og heim, og stakk av gårde i mørke natta.

De tok heldigvis feil. Maursundtunnelen har, som Skattørsundbrua var det i 1971, vært avgjørende for veksten i Skjervøy. Gratis ferge til øyene er det samme, og det er all grunn til å gratulere alle med dagen!