Det koster å være kar, men det koster tydeligvis enda mer å få vikar. For Skjervøy kommunes del ligger det an til at de må betale 300.000 kroner i uka til et vikarbyrå slik at de kan skaffe den ene legen de mangler i sin legeturnus.

300.000 kroner! Det er 1,2 millioner kroner i måneden. Og ikke nok med det - for å sitere dårlige, gamle TV-shop. I tillegg kommer at kommunen må dekke utgifter til reise, bopel og bil. Nå håper helse- og omsorgssjefen å komme unna med en slik løsning bare ut året, altså det siste kvartalet. Det innebærer likevel en kostnad på rundt fire millioner kroner. Oppå de allerede eksisterende utgiftene kommunen har med sine fastleger.

Sjansen for at kommunen klarer å løse krisa innen nyttår er imidlertid ikke den aller beste. Norge står midt i en fastlegekrise, der leger i økende grad skygger banen for tjeneste som fastlege med kjipe turnuser. Og det er kanskje ikke så veldig rart, om man går denne saken nærmere i sømmene.

For om du fikk valget mellom å være en for så vidt greit betalt, men også svært hardtarbeidende lege med fast turnusavtale i Skjervøy, eller være den vikaren som hentes inn via et vikarbyrå, hva hadde du valgt?

Begrepet helseprofitører ligger nær leppene.

FiN-leder

Mest sannsynlig det siste. Som vikar har du en mye kortere retrettvei. Alt du har er leid, og framtida på stedet tidsavgrenset. Og i tillegg tyder mye på at du tjener fett. Når kommunen betaler 300.000 i måneden, går selvsagt ikke alt til legen - langt ifra. Etter det Framtid i Nord kjenner til, er det vanlig at vikarbyråene tar halvparten. Men det betyr altså at legen fortsatt har en inntekt på solide 150.000 kroner. Selvsagt før skatt, men uten kostnader til hus, reiser og bil.

Det er heller ikke greit at vikarbyråene skor seg på den kommunale krisa. Å antakelig tjene 600.000 kroner i måneden bare på å administrere en tjeneste for én lege, det er forsiktig sagt hårreisende. Begrepet helseprofitør ligger nær leppene.

Om kort tid starter undersøkelsene rundt omleggingen av legetjenesten i Lyngen. Hva konklusjonene på prosessen og ansettelsene blir kan ikke forskutteres, men målet der var en bedre, og noe billigere, tjeneste. Svarene fra Lyngen kan kanskje bli redninga for flere, som Skjervøy.

Et svar er allerede gitt. Noe må gjøres, og det kjapt. Selv ikke laksekommunen Skjervøy har råd til en slik løsning uten at det vil bety kutt i andre tjenester.