Tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen vil gjøre Tromsø til Norges sjømathovedstad. Et godt og offensivt mål også kommunene rundt kan stille seg bak. Tromsø har mye av det som behøves for å ta denne statusen, som kompetansemiljøer, rederier, fiskere og mottak.
Det som uroer, er Wilhelmsens ønske om mer produksjon. Til NRK uttalte ordføreren i forrige uke at han vil ha produksjon av både hvit og rød fisk i kommunen. I så fall vil det kunne få stor betydning for kommunene rundt Tromsø. Det er i dag ikke mer laks i sjøen enn at det holder til de slakteriene som er i fra Senja og nordover. Om Tromsø skal slakte laks, vil det enten krever økt produksjon i havet eller kutt andre steder.
Sist uke bekreftet Lerøy Aurora at de har lagt vekk planene for en ny filetfabrikk på Skjervøy. Selskapet, som fra før driver hjørnesteinsbedriften på Skjervøya, våger ikke å bruke så mye penger i en tid der konsekvensene av lakseskatten framstår som uavklart.
Det er forståelig. Regjeringa innførte en skatt som på mange vis er rett å kreve, men der man i alt for liten grad vet hva den vil innebære for næringa. At den i tillegg sto bombastisk på innføring før høringsfristen gikk ut, gjør det ikke lettere. Selv om næringa har tjent eventyrlige summer de siste årene, men man ha forståelse for at den trenger tid til å justere seg for nye tider og nye summer i ecxel-arkene.
Det bør ikke være arbeidsplasser man kanibaliserer fra naboene.
For Skjervøy – og Nord-Troms – innebærer dette at det ikke blir noe av de 30 nye arbeidsplassene filetfabrikken skulle skape, og ikke noe av den verdien videreforedling av laks kunne medføre. Håpet er at Lerøy ikke har droppet hele tanken. Man kan bare håpe det mer handler om å komme ut av de inngåtte kontraktene, områ seg og få oversikt, og så starte opp med en ny planlegging av en tilsvarende fabrikk på et litt senere tidspunkt. På Skjervøy!
Utspillet fra Gunnar Wilhelmsen kommer altså på et tidspunkt der arbeidsplasser i Nord-Troms er på spill. Tromsø har mye, og det er forståelig at kommunen jakter mer. Det bør likevel ikke være arbeidsplasser man kanibaliserer fra sine gode naboer. Det er ikke en storebror verdig.