LESERBREV:

God helse – gode liv

- I Polen er nær én tredel av befolkningen dagligrøykere, mot om lag 13 prosent i Norge, skriver Arne-Petter Sanne, avdelingsdirektør i Global Helse, Helsedirektoratet.  Foto: Linda Pedersen

leserbrev

Av avdelingsdirektør Arne-Petter Sanne I avdeling Global helse, Helsedirektoratet

I Slovakia opplever 40 prosent av alle kvinner vold fra partner eller tidligere partner. I Polen er nær én tredel av befolkningen dagligrøykere, mot om lag 13 prosent i Norge. Sosiale og økonomiske forskjeller i Europa fører til at mange mennesker har dårligere forutsetning for å holde seg friske. Det har negative konsekvenser for livskvalitet og livslengde.

Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å bidra til større rettferdighet i Europa. Det er ambisiøst, men vi arbeider mot dette målet på mange politikkområder.

Helt siden inngåelsen av EØS-avtalen har Norge gitt midler til EUs minst velstående land. De siste fem årene har Norge bevilget nær 15 milliarder kroner til en rekke EU-land. I samsvar med EUs grunnleggende idé er målet med disse midlene at de skal bidra til å jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller.

En del av de norske EØS-midlene går til helserettede eller helserelaterte tiltak i land som Slovakia, Estland og Polen, hvor Helsedirektoratet bistår fra norsk side. I Slovakia og Estland er målet å kjempe mot vold i nære relasjoner, og de sosiale, helsemessige og samfunnsmessige skadene som følger av volden. I Polen er arbeidet rettet mot å utjevne sosiale forskjeller som fører til dårligere helse for deler av befolkningen. Målet er å bedre folkehelsen totalt sett.

Nå preger flyktningkrisen nyhetsbildet, og dette står øverst på dagsorden hos europeiske statsledere. Denne krevende situasjonen kommer på toppen av en allerede vanskelig økonomisk situasjon i en rekke europeiske land. Flere land har måttet kutte i helsebudsjettene de siste årene, men behovene er ikke blitt mindre av den grunn. Norges bidrag med penger og kunnskap til innsats i EU-land er derfor svært viktig. EØS-midlene skal dessuten styrke det bilaterale forholdet mellom Norge og mottakerlandene. Polen har mange arbeidsinnvandrere i Norge, og det gjør EØS-midlene enda mer aktuelle.

Lokale myndigheter og fagfolk skal gjøre størsteparten av arbeidet som EØS-midlene finansierer. Vi ønsker flere norske fagmiljøer i kommuner, utdannings- og forskningsinstitusjoner og organisasjoner som vil dele sin kunnskap og erfaring med kolleger i Europa. Det finnes fremdeles EØS-midler som norske partnere kan benytte seg av gjennom et slikt samarbeid. Helsedirektoratet vil bidra med det vi kan av råd og erfaringer, og vi kan hjelpe til med å koble mennesker og fagmiljøer.

Fra norsk side har vi lykkes med å «eksportere» modellen bak Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til Slovakia. En tilsvarende institusjon ble åpnet i vår; Coordinating Methodological Center. Fagmiljøet i Norge har bidratt med kunnskap og erfaring som slovakiske fagfolk og de voldsrammede kan dra verdifull nytte av.

I Estland har man vist stor interesse for metodene Overgrepsmottaket ved Oslo Legevakt har utviklet.

I Polen har helsemyndighetene utarbeidet en metode som kommunene kan bruke for å kartlegge helsetilstanden i befolkningen. En rekke lokalsamfunn har satt i gang prosjekter for å forebygge sykdommer og fremme sunt levesett. Polen har nylig vedtatt en folkehelselov, ikke ulik den vi fikk i Norge i 2012.

Helsedirektoratets motto er «God helse – gode liv». Å dele kunnskap som kan bidra til å styrke kvinners rettigheter og posisjon, eller kunnskap som kan være med på å utjevne sosial ulikhet i helse og bedre folkehelsen, kan bidra til at flere oppnår god helse og kan leve gode liv.