Mitt debattinnlegg «Oppdrettslaksen lider!» som sto på trykk den 7.11. ble den 17.11. kommentert av kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Are Kvistad, under tittelen «Kunnkapsløst om laks».
Jeg vil komme med noen kommentarer til hans innlegg.
Først av alt, som nevnt i mitt debattinnlegg, representerer jeg Norges Miljøvernforbund i denne saken, en organisasjon jeg har vært medlem av i de siste 10 årene. Som du inderlig vel vet, både som PR-sjef både i Sjømat Norge og fra tilsvarende jobb i forløpereren, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - FHL, har Norges Miljøvernforbund helst siden dannelsen i 1993 vært den miljøorganisasjonen i Norge som har vært mest aktiv i miljøspørsmålene rundt fiskeoppdrett, og selvfølgelig en pest og en plage for oppdrettsnæringen. Du må gjerne kalle mitt debattinnlegg kunnskapsløst, det bryr meg midt i ryggen, men jeg har for vane å sjekke mine kilder grundig i mitt engasjement som miljøaktivist, om det nå gjelder anti-atomkraft, anti-atomvåpen eller lakseoppdrett.
Blant Miljøvernforbundets dokumenter som jeg har benyttet, vil jeg spesielt nevne «Faktarapport om miljøkonsekvensene ved oppdrett av nordatlantisk laks i Norge», utgitt i 2010. Jeg vil her sitere fra innledningen:
«Den totale miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen er uakseptabelt stor. Norges Miljøvernforbund dokumenterer et akutt behov for å rydde opp i forurensningen, smittespredningen og dyreplageriet innen oppdrett av laksefisk, og den pågående utryddelsen av kysttorsken, sjøørreten og de nordatlantiske villaksstammene. Vi krever oppdrett inn i tette, flytende anlegg med pumping av vann fra minst 30 til 50 meters dyp og rensing av alle utslipp innen 3 år».
Kvistad hevder videre at laksen har god plass i merdene, nemlig 97,5% vann og 2,5% fisk. Det å hevde at den nordatlantiske laksen, som ikke svømmer i stim verken i havet eller i elvene, sikkert trives i en slik burhønstilværelse, er et utsagn mot bedre vitende. Morten Strøksnes, forfatter og skribent i Stavanger Aftenblad, skrev meget treffende 15.8.2013: «Kvistad mener fortsatt at 200.000 laks i en merde er god plass. Ut fra Kvistads logikk er det god plass til 300 spurver i en heis, siden deres kropper bare vil oppta en liten andel av rommet». Det bør vel også være et tankekors at 37 millioner laks døde i merdene ifjor, av totalt 400 millioner, det høyeste antallet på over ti år. Dette tyder ikke akkurat på god dyrevelferd ved oppdrettsanleggene.
I følge kommunikasjonsdirektøren er det godt dokumentert at miljøtilstanden er god under og ved anleggene. Som jeg nevnte i mitt debattinnlegg, hevdet Statens Forurensningstilsyn i 2009 at at en gjennomsnsitts merd med en produksjon av 3.000 tonn laks pr. år forurenser like mye som en by med 50.000 innbyggere. Årsproduksjon av laks og regnbueørret var i 2014 på 1,35 millioner tonn. Ut fra dette forurenser oppdrettsnæringen like mye som ca. 22 millioner mennesker. Å påstå at denne massive forurensingen ikke påvirker livet sjøen, er rimelig freidig!
Jeg kritiseres også fordi jeg er kritisk til vaksinering av laksen. Klitinhemmere som diflubenzuron og teflubenzuron blir brukt til avlusing fordi stoffene ødelegger lakselusens evne til å danne skall. Siden stoffene blir gitt i fiskefor og i åpne merder, rammer giftbruken like mye utenfor merdene som innenfor. Alle dyr med skallskifte i nærheten av oppdrettsanlegg er truet av flubenzuronene, og behandlingen kan derfor bety katastrofe for alle skalldyr langs kysten, som reker, krabber, hummer og kreps. Dette blir bekreftet av forsker Renee Katrin Bechmann ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger. Hun sier at det de har gjort er å gi reker noen få pellets fiskefor som inneholder det kjemiske lakselusmidlet diflubenzuron. «Vi prøvde det både på rekelarver og på voksne reker. Effekten var at rekene døde. Å se reker dø etter å ha spist noen små pellets av medisinfor til laks, er skremmende», sier Bechmann.
«Det er blitt så mange oppdrettsanlegg at det snart ikke er rekefiskere igjen fra Vestlandet til Nord-Norge». Rekene forsvinner, sier reketråler Tor Inge Larsen i Brønnøysund.
Lakselusinvasjonen i oppdrettsanleggene har også fått dramatiske konsekvenser for sjørretbestanden. «Det har aldri vært så mye lakselus på sjøørreten som iår.Verst var det i ytre del av Namsenfjorden, der vi i juli fant sjøørret som i snitt hadde to hundre lus. Selv om jeg har jobbet med dette i over tjue år, er jeg sjokkert over hvor ille det er», sier forsker Bengt Finstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2014. «Hvis vi ikke gjør noe med lakselusa nå, vil det ikke være fiskbar bestand av sjøørret i Norge om ti år», advarer han. Nylig publiserte Finstad, sammen med en rekke andre forskere, en studie som viser at fiskeoppdrett øker forekomsten av lakselus i fjordene.
Kvistad håper til slutt at jeg, som ifølge ham også er en aktiv Senterpartimann, skal legge fordommene til side. Jeg forholder meg til fakta, ikke fordommer. Det er også direkte frekt å trekke mitt engasjement i Senterpartiet inn i denne saken! Jeg representerer Norges Miljøvernforbund, noe som burde være ganske klart ut fra mitt debattinnlegg. Senterpartiet har absolutt ingenting med denne saken å gjøre.