Selv om jeg er oppvokst i Troms fylke, og hadde foreldre som dro meg ut og lærte meg å bli glad i naturen, var jeg voksen før jeg besøkte Reisadalen.

Det er 30 år siden daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck åpnet Reisa nasjonalpark. Det skjedde ikke støyfritt. I forkant hadde det vært en tydelig konflikt mellom ulike interesser.

Jeg satt i elvebåten og var fasinert av sceneskiftene oppover elva, furu- og bjørkeskogen tett inntil elvebredden. Sideelvene som ble slukt av hovedelva, nakne fjellsider med vann fossende utover, og jeg så ørna gli ut fra en klippe og henge på luftstrømmen over oss. En time satt vi i elvebåten opp til sideelva Mollis. Her gikk vi gjennom bjørkeskogen med høye, ranke trestammer fram til den legendariske Mollisfossen på 269 meter. Dette er bare porten til Reisa nasjonalpark.

For eksempel ønsket om kommersiell utnytting av det edle metallet i berggrunnen ved Bidjovagge.  Ønske om vei mellom Nordreisa og Kautokeino og snøskuterkjøring.  Også var det de som så verdien i å ta vare på området for dets unike naturverdier og landskap, jakt og fiske, og som grunnlag for reindriftsnæring.

Natur i glass og ramme

For 30 år siden var det etablert få andre nasjonalparker i Norge. Vi hadde blant andre Rondane, Jotunheimen og Hardangervidda, Ånderdalen og Øvre Dividalen i Troms. Frykten for begrensningene ved et slikt vern var nok stor. Et vern ble sett på som konservering, og i stor grad oppfattet som om naturen ble satt i glass og ramme. Det gikk i så fall klart på bekostning av næringsutvikling, mente noen.

- I et samfunn utsatt for stadig press med økende urbanisering, sentralisering, og reelle klimaendringer, blir det unike, autentiske og spesielle viktigere.

Næring og opplevelse hånd i hånd

Slik ble det ikke. Gjennom verneprosessen fikk vi en tilpasning som tilgodeså flere interesser. Blant annet ble ett område utelatt for å holde muligheten åpen for en veg mellom Reisa og Kautokeino.

Reisaelva ble varig verna for kraftutbygging. Det vi ikke klarte å berge i Alta-Kautokeino-konflikten, ble gjennomført i Reisadalen. Det ble tillatt med motor på elvebåtene, og bruk av snøskuter for nødvendig reindrift.

I tillegg ble det gjort en omfattende kartlegging av naturen og kulturhistorien, slik at vi fikk dokumentert kunnskap om området, en kunnskap som tidligere bare var kjent av de som hadde brukt dalen over lang tid.

Et vern tilpasset nåtiden

I dag er vi opptatt av tilrettelegging og skjøtsel av de vernede områdene. Vi er opptatt av at naturen skal gi flere av oss opplevelser, friluftsliv og verdiskapning. I dag tilrettelegger vi derfor for naturvennlig bruk, uavhengig av kommersiell karakter eller ikke.

Vi tilrettelegger på naturen premisser, uten at verneverdiene reduseres.  Vernet skal gi rom for lokalsamfunnets tradisjonelle bruk, og det er ikke spesielle restriksjoner på jakt og fiske. Reindriftsnæringa skal ivaretas.

- Natur og kulturarven vår har fått en viktig rolle i verdiskapning og opplevelsesøkonomien.

Vi oppretter verneområder for å ta vare på store sammenhengende naturområder, sårbare og truede naturtyper som har internasjonal, nasjonal og regional verdi. For at det unike ikke skal gå tapt. For oss, for kommende generasjoner og for naturens egen skyld.

Et unikt naturmangfold

Tilsynelatende har vi mye urørt natur igjen i Norge, og enkelte mener vi ikke trenger mer vern. Tallene viser likevel at det er behov for å ta vare på det som er igjen av villmarka vår.

- For hundre år siden hadde 50 prosent av Norge villmarkspreg. I dag er tallet på landsbasis under 12 prosent.

Forskjellige områder blir vernet for å ta vare på et representativt utvalg av naturen vår. Reisa nasjonalpark har et unikt naturmangfold, med spesielle geologiske og landskapsestetiske verdier gjennom dalen og opp på fjellvidda. Et vern beskytter området for inngrep som kan endre landskapet og skade natur- og kulturverdiene.

Nasjonalparkene har strenge restriksjoner for å beskytte sårbare dyrearter mot stress som kan true deres evne til å overleve. Her skal naturen utvikles på naturens egne premisser. Her skal du kunne besøke naturen, se dens storhet og høre dens egen lyd.

Velkommen inn!