Ulven er et problem langt utover de 1680 sauene som blir tatt

Det er rett og slett svært merkelig, at i en så betent debatt som ulvesaken, så unnlater Miljøpartiet de Grønne å fortelle hele sannheten.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

Ragnhild Bergset Elvestad  Foto: Isabell Haug

leserbrev

Ulv er miljø- og samfunnspolitikk i svært stor grad, også for oss her i Nord- Troms. Ikke fordi vi har ulv, men fordi ulv rammer miljøet og setter en brems på hele «det grønne skiftet».

Leder i Miljøpartiet de Grønne Nordreisa skrev dette på Facebook 19.09.2016:

«Ja, eg må jo bare spørre; når vi har skutt vekk halvparten av ulvan som hold hus i Norge, og som tar livet av 1680 av de 120.000 sauan som hvert år dør på utmarksbeite i Norge, vårt fedreland; ka vi skal skylde på til neste år, når det fortsatt dør 118.320 saua?» (direkte sitert fra Facebook).

Egentlig utrolig enkelt

Problemet er ikke at ulven dreper så ufattelig mange dyr sett i nasjonal skala. Problemet er at den rammer hardt og brutalt, og forårsaker konsekvenser langt utover avrevne jur og tarmer på sleng.

LES OGSÅ: SV: - Dette er masseslakt

Som styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jeg møtt mange rovdyrrammede bønder. Det er det aller mest betente politiske temaet jeg har stått ovenfor. Jeg har lenge synes at ulv er vanskelig, men egentlig er temaet utrolig enkelt.

Når ulv rammer i beiteområder, skader den i stor grad fremfor å drepe. Sauer blir etterlatt med store står, avrevne jur, tarmer som henger og slenger og hva som verre er. Ulven påfører både beitedyr og vilt enorme skader, og er i svært stor grad et dyrevelferdsproblem. I tillegg er den en psykisk belastning for bønder som blir rammet, og det er bønder i Norge som i dag har vært sykemeldt i lengre tid på grunn av ulveangrep.

Ikke mulig med landbruk

I ulveprioriterte områder har bønder fått beitenekt. Disse ulveprioriterte områdene er store arealer i Hedmark og Akershus, altså langt unna oss i Nord- Troms. Dette betyr i realiteten at det ikke er mulig for småfebønder å drive landbruk i disse områdene. I områder med mye ulv gir bønder opp «frivillig»; staten har ikke nektet de, men det er rett og slett umulig å drive der.

Selv bønder som driver med storfe gir opp på grunn av ulv. Et parti, og tillitsvalgte i et parti som Miljøpartiet de Grønne, forventer jeg faktisk at vet og forstår de miljømessige konsekvensene av at beitingen opphører. Det finnes 685 arter som er avhengige av beiting. For å frede én art, mister vi altså 685 andre.

LES OGSÅ: Høyre- og Frp-støtte til å fjerne ulv

Global oppvarming

Dette er både insekt- og plantearter, som alle er avhengige av at kulturlandskapet holdes åpent, og at marka gjødsles på naturlig vis. I tillegg er krattskog en direkte konsekvens av at beiting opphører, og økt krattskog gir økt global oppvarming. Beiting bidrar også til at CO2 bindes i trær og planter, noe som også bremser den globale oppvarmingen.

Men alt dette vet jo Miljøpartiet de Grønne og deres tillitsvalgte?

LES OGSÅ: Lisensfelling av ulv ivaretar matproduksjonen

Ikke bare rekreasjon

Andre konsekvenser, som også er direkte konsekvenser av ulv, er at folk mister muligheten til å bruke utmarka. I enkelte områder er det rett og slett for farlig å la hunden løpe fritt. I noen områder står grunneiere i fare for å miste allerede svær bregrensede jaktrettigheter, fordi elgen og annet vilt skal prioriteres som ulvemat. Jakt er ikke bare rekreasjon og guttetur; det er en inntektskilde for noen, og en sunn og miljøvennlig måte for folk å skaffe mat på.

Det er altså svært mange tungtveiende argumenter for at ulven er et problem, langt utover de 1680 sauene som blir tatt av ulv på utmarkbeite hvert år.