Nord-Norgebanen (NNB) fikk plutselig en helt annen status enn gjennom de siste tjuefem årene.  Regjeringens avgjørelse om ny utredning, sørget for det.  For de som ønsker en ny giv for landsdelen vår, var jo dette strålende nyheter, fordi jernbanen er uovertruffen for godstransport over lange avstander.  I Nord-Norge trengs den mer enn andre steder, og mer enn noen gang.

Vi bør likevel holde tunga rett i munnen, og ikke la euforien få overtaket.  Det finnes ikke bare en slange i vårt paradis, men ganske mange.

Ærlig utspill

Medias første angivelse av beløpet som skulle dekke utredningen, 2 millioner, fikk nakkehårene til å reise seg.  Beløpet viste seg heldigvis å være feil, og i tillegg er den bestilte utredningen en konseptvalgutredning, noe som indikerer beskjedent ressursbehov.

Forhåpentlig er dette ikke ment som en skvett olje på opprørt hav i forbindelse med valget, men et ærlig utspill i en sak som har vært overmoden i minst femti år.

Det er klart mulig å gi sterke føringer om et ønsket svar på utredninger, noe jeg håper vi denne gangen må slippe mistanken om.

Sammenfallende

Dette må heller ikke få oss til å gå stillere i dørene.  En bane med NNBs økonomiske forventninger ville neppe møtt tilsvarende motforestillinger i andre deler av landet.  Vi har nå all grunn til å imøtese en realisering.

Det er grunn til å skrive seg bak øret hva de to siste kostnadsberegningene fra NSB (1976 og 1992) utgjør i 2017-kroner, nemlig henholdsvis 21 og 29 milliarder kroner (Gjelder Fauske-Harstad/Tromsø).

På grunn av 1976-utredningens lavere krav til hastighet/kurvatur, er det forbausende hvor sammenfallende de to kostnadsberegningene egentlig er, noe man bør merke seg.

Bidrar til NNB

Håpet er at nordnorske politikere, næringslivsfolk, og alle andre, vil støtte arbeidet for banen.  Spesielt fordi dette trolig er siste mulighet til å gjøre Nord-Norge likestilt med landet forøvrig, i en verden styrt av kommende klimarestriksjoner.  Når flyprisene flerdobles, blir det dyrt å bo og virke i Nord-Norge.

I mellomtiden kan det være interessant å se på teknologiske nyvinninger, som kan bidra til at NNB blir en realitet:

Batteri­teknologien har nettopp tatt et langt skritt framover.  Den 94-årige professor John Goodenough, sammen med kollega Maria Helena Braga, har utviklet en litium-ion-celle som har tre ganger så stor energitetthet som dagens.   Unikt med de nye batteriene er også at mens litium er på vei til å bli mangelvare, kan disse istedet nytte natrium som verden har nok av, muligens med noe lavere kapasitet som følge.  I tillegg har disse nye batteriene som kommer, svært mye større ladehastighet, og er dessuten helt brannsikre.  (At dette blir de nye startbatteriene for forbrenningsmotorer, er klart.  De sparer også inn betydelig vekt og plass i bobiler, campingvogner og båter, og gir mange hytteeiere nye muligheter).

Høy ladehastighet

Dette er gode nyheter for elbilindustrien og for klimaet, og betyr at vi kan få elbiler som er virkelig brukbare i Nord-Norge.  Dobling av batterikapasiteten med samme vekt, fordobler rekkevidden.  Siste part av tredoblingen kan ytterligere øke rekkevidden, eller gjøre bilen varmere på vinteren.  Mens vogntog og trailere vil fortsette å ete opp veiene, også med elektrisk drift.

Nyheten – sammen med annet – gjør at NNB også tar et langt skritt mot realiseringen.  Den høye ladehastigheten (minutter i stedet for timer) - og kapasiteten på batteriene - øker sannsynligheten for at hydrogenbaserte brenselsceller også blir aktuelle for godstog.  Dette fordi ladestasjoner, (ved stasjonsområder eller kryssningsspor), kan gi tilleggsforsyning, og ved at bremseeffekten fra et tungt godstog kan nyttes fullt ut til lading.  At disse batteriene er mer immune mot kulde, er også et stort pluss.

Selvforsynt

Det er sider ved hydrogendriften som jeg overså tidligere.  Hydrogen ved elektrolyse kan produseres av overskuddskraft som ellers ville gått tapt, ikke minst i flomperioder.  Det store energitapet ved hydrogendrift betyr da mindre.  Bruk av overskuddskraft fra nye vindkraft­systemer som kan komme i Finnmark, har vært nevnt.

En ide i samme forbindelse:  Den nye NNB vil passere områder der etablering av vindkraft trolig ikke vil være så kontroversiell.  Der kan det settes opp turbiner som leverer all kraft til et (fjernstyrt) elektrolyseanlegg for hydrogen.  Slik kan NNB langt på vei bli selvforsynt med drivstoff.  I realiteten en vinddrevet bane, nesten like forurensingsfri som fortidens seilskuter.

Grunnlaget for en rimeligere utbygging av NNB for hydrogentog har vært nevnt.  Dette skyldes blant annet at tunnel­tverrsnittet reduseres betraktelig.  Bortfall av kjøreledninger er årsaken,  og betyr milliarder spart ved utbyggingen.

Bedre Nord-Norge

En annen mulighet er at denne teknologien kan føre til at ett langt godstog med fordel kan deles opp i f eks to kortere, noe som effektiviserer distribusjonen og gjør trafikken smidigere. Kanskje vil hydrogendriften også gjøre dette nødvendig. Vi vet at Bane NOR jobber ut fra mange nye vinkler, og tviler ikke på at det som fungerer, som er økonomisk riktig og som er fremtidsretta, blir valgt.

De teknologiske mulighetene for Nord-Norgebanen er omfattende.  De økonomiske mulighetene likeså.  Det er å håpe at alle i nord, politikere, næringslivsfolk og øvrige, nå vil engasjere seg for et bedre Nord-Norge for de som idag er unge.