MENINGER:

De vanskelige navna

  Foto: Johanne P. Elvestad

leserbrev

Hvorfor bryr ikke mediefolket / redaksjonene i avisene og etermediene å lære seg skrivemåten eller uttalen på spesielt samiske navn som ofte er aktuelle?

La meg ta to navn som ofte er brukt i disse dager: Riddu Riddu og Gámanjunni i Manndalen. Som leseren ser er festivalnavnet også av meg skrevet med to d-er i begge navneledda. Det kommer av at jeg dessverre ikke har samisk-fonter på min PC, og kan derfor ikke skrive / «uttale» spesielt andreleddet slik det skal. Derfor må det stå slik det står.

Det skulle imidlertid forundre meg mye om ikke avis- og etermedieredaksjonene har samiskfonter (samiske bokstaver og skrifttegn) på sine PC-er.

Men hvorfor har ikke mediene etter alle år som er gått klart å få for seg at skrivemåten / uttalen - Ridduriddu - er helt feil. Noen i festivalledelsen, eller andre samiskkyndige, burde vel klart å lære dem skrivemåte og uttale. Men så er det noe rart med i dette bildet, nemlig at også personer som «står festivalen nær» uttaler navnet Ridduriddu. Jeg har ellers til gode å se noen i festivalledelsen påtale feilskriving og feiluttale offentlig. Er det kanskje ikke så nøye med det?

Så til det andre dagsaktuelle navnet - stedsnavnet Gámanjunni (Komagtuppen). Det gjør litt ondt i øret når jeg hører eksempelvis radio- eller TV-journalister uttale navnet på den truende fjellformasjonen i Manndalen i to stavelser: Gáman Junni. For meg betyr ikke Gaman noe, mens jeg med Junni forstår at det er et nes, en framstikkende «neseformet» fjellformasjon inne i landet i motsetning til njárga som er et nes som stikker ut i en fjord eller et vann. At journalisten i FiN av juni d.å. s. 2 deler navnet som Gá manjunni får så være. Det er kanskje bare en glipp i travelhet.

Jeg får skynde meg å legge til at vi her i indre Kåfjord har vært vante med å si junni om nes i stedet