– Vi tror Reisadalen som kvensk landskap kan være en døråper til suksess

Kvensk landskap på det nasjonale kartet.

POSITIV: Pål Vegard Eriksen, daglig leder i Halti kvenkultursenter tror Reisadalen som et kvensk landskap i prosjektet KULA kan være en døråpner til suksess.   Foto: Johanne P. Elvestad

leserbrev

Riksantikvaren har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foreslått Reisadalen som et kvensk landskap i prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Reisadalen er et landskap med mange spor etter kvensk materiell- og immateriell kulturarv. Til Framtid i nord 21. oktober uttaler Frp-politiker John Karlsen at han er skeptisk til forslaget, og kaller det hele for et «makkverk». Videre uttaler han at han aldri kommer til å gå med på dette. Vi stiller oss svært undrende til disse uttalelsene.


REISADALEN FORESLÅTT SOM KULTURHISTORISK LANDSKAP

– Jeg vil kalle dette for et makkverk

Reisadalen er et av områdene i Nord-Troms som er foreslått som kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Dette er John Karlsen (Frp) svært skeptisk til.

 

På RAs nettsider kan en lese at «Dette vil bli et verktøy for kommunene slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging». Dette er altså ikke et verneforslag eller forslag til bestemmelser og forskrifter, og vil derfor ikke frata kommunene selvstyret i områdene. KULA er et nasjonalt fagregister og en kunnskapsbase, på lik linje med for eksempel et grusregister, men her for viktigekulturlandskap. Dette vil sette både Nordreisa kommune, Reisadalen og den kvenske kulturhistorien på kartet nasjonalt. Dette vil ikke bare være unikt på landsbasis, det vil også kunne bidra til økt kunnskap og bevissthet om kvensk kulturarv i kommuner og relevante sektorer, noe som etter vårt syn bør være svært positivt.

Halti kvenkultursenter ble stiftet i 2009. Den gangen var John Karlsen ordfører Nordreisa kommune, som er vertskommune for senteret. Karlsen var med på å vedta senterets formål, og ett av disse er at senteret skal «arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i Nord-Troms».

På bakgrunn av ovennevnte formål har kvenkultursenteret denne høsten stått i spissen for prosjektet Kyläpeli – Landsbyspel. Det endte med utsolgte forestillinger der nærmere 250 publikummere fikk ta del i begivenheten. Prosjektet involverte om lag 60 frivillige, nærmere 20 bedrifter og en rekke finansiører og sponsorer. Spelet har også fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra alle hold. NRK omtalte spelet som en «megasuksess» med tanke på å løfte fram den kvenske kulturhistorien. Og bakteppet for det hele? Forslaget om Reisadalen som KULA-område og finansiell støtte fra Riksantikvaren mfl. Et bakenforliggende mål med Kyläpeli har vært å så et frø og forhåpentligvis skape ringvirkninger på sikt, blant annet i reiselivssammenheng.

I motsetning til Karlsens bekymring for turistnæringen, tror vi at Reisadalen som kvensk landskap kan være en døråper til suksess for næringa, som kan skape positive ringvirkninger lokalt. Reisadalen som KULA-område er etter vårt syn en gylden mulighet for den lokale turistnæringen til å spisse sin satsing og selge det som er unikt med Reisadalen; den kvenske kulturhistorien og møtet mellom kvensk, samisk og norsk kultur i området.

Vi mener Karlsen bør tenke seg om to ganger, og ber alle lokalpolitikerne i Nordreisa om å forsøke å se på mulighetene dette kan gi, fremfor å lete etter konsekvenser som ikke nødvendigvis finnes.


Fikk du ikke med deg landsbyspelet?

Her får du et lite utdrag av det publikum fikk oppleve sist uke under landsbyspelet "Mun Kultani".