Gjennom halvannet hundreår har Den Norske Turistforening formet den norske folkesjela. DNT har åpnet norsk natur for millioner av nordmenn og gitt oss fantastiske naturopplevelser og masse livskvalitet og glede. De har formet en friluftskultur som og et naturengasjement som i dag er en viktig del av det norske fellesskapet. Tusenvis av frivillige har lagt ned millioner av dugnadstimer langs stier og på hytter over hele landet.
DNTs 150 års-jubileum bør være en anledning til å løfte blikket. Hvordan vil norsk natur se ut om 150 år hvis vi fortsetter å ødelegge natur i dagens tempo? Vil det fortsatt være mulig å gå dagevis i urørt natur, fiske ørret i fjellvannene og drikke rent vann fra fjellbekkene?
I DNTs pionertid på slutten av 1800-tallet opplevde de første fjellturistene en natur som var villere, rikere og mer utilgjengelig enn dagens. Mer enn halvparten av landet var urørt natur. Det var dype uveisomme skoger, ville fjell og uendelige villmarker. I dag er bare 11 prosent av Norge urørt natur. De gjenværende områdene blir mindre for hvert tiår. Femundsmarka, Hedmarksvidda, Varangerhalvøya, Breheimen, Jotunheimen, Svartisen, Blåfjella/Skjækerfjella, Finnmarksvidda er blant områdene som har mistet deler av sin gjenværende villmark de siste 30 årene. Bare i vår levetid har over halvparten av Norges urørte natur forsvunnet.
DNTs 150 årsjubileum bør derfor markere starten på en ny æra for norsk naturvern. Uten naturen forvitrer grunnlaget for det friluftslivet vi har dyrket i generasjoner. Vi må redde resten av villmarkene. Og vi må starte restaureringen av tapte naturrikdommer slik at trenden snus. Slik kan vi sikre at både DNT og norsk friluftskultur står enda sterkere når det skal feires 300 årsjubileum i 2168.