Vi i næringa spør oss hver dag:«hvorfor blir det ikke verdsatt av politikerne?»

Landbrukssamvirket har fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse, en beregning av den samlede effekten samvirket har for sysselsetting og verdiskaping i landet vårt.

Det store poenget er at norsk landbruk skaper arbeid og verdier for langt flere enn oss som tilhører landbruket på en heller annen måte.

Analysen viser at det er over 9000 årsverk i den bondeeide matindustrien Det skaper verdier for 9 milliarder kroner. Dette er den direkte effekten av virksomheten til TINE, Nortura, Norsvin og de andre bondeeide bedriftene.

Den indirekte effekten og verdiskapningen er beregnet til å utgjøre over 20 milliarder kroner og generere 35.000 årsverk. Dette viser at de indirekte effektene er mye større enn de direkte.

De ansatte i samvirkeselskapene er også forbrukere. Den såkalte konsumvirkningen av varer og tjenester de ansatte kjøper, er beregnet å understøtte 11.000 årsverk og bidrar til en verdiskaping på nesten 10 milliarder kroner.

Summerer vi dette, bidrar de direkte og indirekte effektene, samt konsumvirkningen, så bidrar landbrukssamvirkets virksomhet til 55.000 årsverk og en verdiskaping på 40 milliarder kroner.

I tillegg kommer de verdiene som ikke lar seg måle. Verdien av vedlikeholdet av kulturlandskapet og verdien av den norske kulturarven. Eller verdien av den norske mattryggheten.

Hvorfor løftes ikke disse perspektivene opp i samfunnsdebatten når landbrukspolitikk blir diskutert? I de fleste debattene settes det fokus på de 14 milliardene som brukes over jordbruksavtalen og som ifølge mytene går rett i lomma på oss småbrukere og bønder.

Overføringene over jordbruksavtalen går ikke først og fremst til 40.000 bønder, men de stimulerer til en verdikjede som generer verdiskaping og sysselsetting over hele landet og som gir den norske forbrukeren verdens tryggeste mat.

I dette perspektivet er det uforståelig at den nye blå grønne regjeringa ser ut til å ha glemt Norges største fastlandsnæring.

Den største landbrukspolitiske satsingen er å bruke milliarder av kroner på å avvikle en lønnsom, eksportrettet og bærekraftig produksjon – pelsdyrnæringen.

Når det gjelder matindustrien,ønsker den nye regjeringa mer konkurranse nasjonalt samtidig som den vil bygge ned tollvernet mot utlandet. I en tid der hovedprioriteten er å skape jobber, vil regjeringa skvise en næring som per i dag bidrar til over 100.000 arbeidsplasser over hele landet.

Tenk om regjeringa heller hadde bidratt til å utvikle den til å ta en enda større del av det grønne skiftet alle politikerne er opptatt av.

Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kunne stått i front i omstillingen regjeringen etterlyser. I stedet må vi landbruket fortsatt føre en oppholdende kamp mot politikere drevet av ideologi, gammeldagse og utdaterte holdninger om landbruket og oss som fortsatt er der.

Politikerne burde forstå at uten mat og drikke duger landet ikke.