Nobelprisvinner Bjørnstjerne Bjørnson skriver slik om hva som er "pulsslaget": "Det som bærer oss (folket) gjennem freden, er hjemmets pulsslag i travelheten." Ap, SV og Rødt argumenterer med at foreldre fortjener ikke kontantstøtte for barn mellom ett og to år fordi en av dem da må være heime og ikke ute i arbeidslivet. Samfunnet taper slik, hevdes det.

Sp-lederen har nylig uttalt støtte til KrFs kamp for kontantstøtten etter at Frp og V har varsla slutt på den. KrF og Sp kan slik sikre kontantstøtte fordi både blått og rødt er avhengige av disse for å danne ei levedyktig regjering.

Kontantstøtten blei vedtatt av Stortinget i 1997 mens Valgerd Svarstad Haugland (KrF) var barne-, familie- og forbrukerminister. Støtten er et tilbud til småbarnsforeldre i en stressa valgsituasjon mellom omsorg og utearbeid.

Ca. 15 000 er i dag brukere av kontantstøtten. For å få slik støtte må foreldrene bo i Norge og begge må ha minst 5 års medlemskap i folketrygden. Støtten er for barn mellom 1 og 2 år i 11 måneder. For adopterte barn kan slik støtte gis opp til skolealderen. Deltidsplass i barnehage kan få halv kontantstøtte.

Motstandere av kontantstøtten er ganske tause om at det i dagens Norge blir født ca. 15 prosent færre barn enn det som kreves for å reprodusere befolkningen. Tiltak for å hindre nedgang i fødselstalla er derfor nødvendig for en bærekraftig økonomi og videreføring av vårt velferdssamfunn. Det er ikke politisk flertall for at løysinga er større innvandring. Barnetrygd, pappapermisjon sammen med kontantstøtte er her sentralt fordi støtten stimulerer til flere fødsler.

Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) har i avisinnlegg påvist at regjeringa i ei tid med færre fødsler gir gavepakker til folk med høg formue, men tar og gir fra barnefamilier. Dersom summen av skattefradrag og barnetrygd hadde vært auka i takt med lønnsnivået etter 1995, ville en familie med tre barn i 2012 fått beholde ca. 50 000 kroner mer til sine utgifter. Forsørgere av barn sørger nå for nesten like mye netto til stat og kommune som de som ikke (lenger) forsørger.

Willoch skriver også dette: Mens prisveksten og lønnsnivået gjennom 10-15 år har vokst kraftig, har barnetrygden for trebarnsfamilier siden 1951 blitt redusert fra åtte til fire prosent av ei gjennomsnitts-inntekt. Ved fødselspermisjon får de aller fattigste bare en tolvdel av det de rikeste får medregna pappapermisjonen. Forsking forteller at spesielt de første åra i et barns liv er grunnleggende for livet seinere. Bare en på "skråplanet" kan koste samfunnet millioner hvert år.

En god, variert familiepolitikk inklusiv kontantstøtten vil lønne seg fordi den forebygger, auker fødselstallet og slik nødvendig arbeidskraft. Foreldre trygger framtida for samfunnet - også økonomisk. Staten skal ikke være formynder for foreldrene slik det var i Sovjetsamveldet, men en tjener. De aller fleste foreldre er bedre enn staten til å ta gode valg for sin familie, sine barn.

KrF har ved budsjettforliket for 2014 og seinere fått auka kontantstøtten.

Ikke minst har dette støtta barnefamilier i etableringsfasen. KrF har fått gjennomslag for ulike modeller i å kombinere barnehage - kontantstøtte.

"Miste heimen si makt i eit folk, så har folket dømd seg heimlaust." (Garborg)