Regjeringen går inn for at Norge skal slutte seg til EUs energibyrå ACER. Byrået skal gi retningslinjer for utviklingen av grensekryssende handel med elektrisitet og naturgass, og har myndighet til å fatte vedtak på områder der nasjonale reguleringsmyndigheter ikke kommer til enighet.
Fra tidligere vet vi at vanlig praksis i EU er skrittvis integrering, og ACER er allerede tillagt nye oppgaver. ACER er et ledd i EUs planer om fri flyt av elektrisitet og gass i det indre markedet, også kalt EUs energiunion.
Det foreligger planer om å bygge flere elektrisitetskabler til Europa, og vi vet at Tyskland ønsker Norge som batteri når vindmøllene ikke produserer nok strøm. Det kan være grunn til å frykte at Norge mister styringen med overføringskapasiteten og strømflyten. Da vil norsk strømpris bli strømprisen på kontinentet minus overføringstapet.
Dette vil få konsekvenser ikke bare for den kraftkrevende industrien, men også for husholdningene som i stor grad bruker strøm til oppvarming. Spesielt negativt slår dette ut her nord med mørketid og lang vinter.
La grunnlaget
Helt fra Stortinget innførte konsesjonslover som sikret nasjonalt offentlig eierskap av vannkraften, har denne ressursen vært viktig for industrialiseringen av Norge. Og det har ikke vært tilfeldig at en hel generasjon arbeiderpartiledere ble kalt kraftsosialister. Billig vannkraft la grunnlaget for utviklingen av svært mange industrisamfunn rundt om i landet, og fortsatt er langsiktige kraftkontrakter svært viktig for kraftkrevende industri, for eksempel Finnfjord smelteverk.
Norge ligger langt fra markedene, har utfordrende geografi og høye lønninger, mens billig og ren elektrisk kraft har vært en særdeles viktig komparativ fordel som har bidratt til å bygge landet. Dette er en av våre viktigste ressurser, som til forskjell fra de fleste andre naturressursene heller aldri tar slutt.
Håper på avvisning
På bakgrunn av de alvorlige konsekvensene norsk tilslutning til EUs energibyrå på sikt kan få for norsk næringsliv og norske forbrukere, og for planene om "det grønne skiftet", er det å håpe at Stortinget avviser forslaget om norsk tilslutning til EUs energibyrå. En slik tilslutning kan uansett ikke betraktes som så lite viktig at beslutningen kan gjøres med alminnelig flertall i henhold til Grunnlovens § 26. Flere framstående juridiske eksperter mener at det her dreier seg om en så betydelig suverenitetsavståelse at saken under alle omstendigheter må behandles etter Grunnlovens § 115, noe som krever 3/4 flertall for gyldig vedtak.
På grunn av sterk juridisk og folkelig motstand mot tilslutning til EUs energibyrå, har statsministeren nå sagt at man vil gjøre en ny juridisk vurdering av suverenitetsavståelsen i forhold til Grunnlovens bestemmelser. Det er å håpe at regjeringen denne gangen ikke bare får vurdert lovligheten i et kortsiktig perspektiv, men også tar hensyn til hvordan EUs energiunion på sikt kan undergrave norsk råderett over kraftdistribusjonen og strømprisene.