Mobiltelefonen ble først oppfunnet på 1950-tallet og det første nettet som ble satt opp i Norge kom i 1966. I 1993 kom GSM-nettet og dette førte til en enorm utvikling på telefonenes størrelse og pris. I 1992 begynte produsentene å slippe digitale mobiltelefoner ut i markedet. Sakte, men sikkert, er mobiltelefonen blitt allemannseie.
Mobilen er ikke bare en telefon uten ledning. Den har åpnet for en helt ny måte å kommunisere på, og har gitt folk en ny arena å omgås på. Den brukes til alt fra ringing, sms, ta bilder, høre på musikk, lese nyheter, skrive notater, dele på sosiale medier. På godt og vondt har den forandret hele samfunnet vårt. For veldig mange er mobiltelefonen helt uunnværlig i hverdagen. For noen i så stor grad at de får et usunt forhold til den høyteknologiske dingsen. Det er så alvorlig for de som er avhengige at de får separasjonsangst om mobilen er utenfor rekkevidde. Les f.eks. mediesak om mobilbruk på barselavdelinger. Nordmenn sjekker telefonen i snitt 150 ganger i døgnet (Cyberpsychology, behavior, and social networking, vol. 20, nr. 7, 1. juli 2017). Dette tallet øker raskt og det er alvorlig.
Det er gjort en del forskning, men teknologien utvikler seg raskere enn forskningsrapportene skrives. Det man i midlertidig vet er at mobilbruk blant annet forstyrrer søvn og konsentrasjon, det tas ufrivillige bilder som publiseres og mobilbruken har definitivt forandret det offentlige rom, i tillegg til det private i aller høysete grad.
Årsmøte i Nordreisa Arbeiderparti mener at det er på tide at mobilbruken vår utredes med sikte på å begrense mobilbruk i det offentlige rom. Dette med tanke på personvern og å begrense den uheldige utviklingen innenfor kommunikasjon mellom mennesker -all den tid vi ikke kjenner til konsekvensene av denne raske utviklinga –på godt og vondt.
