Å skape lokalt engasjement

Å høre at flere i ungdomsstaben vår sier at de skal bli festivalsjef når de blir stor, har vært en av de største motivasjonene for meg som festivalsjef, sier kommentator Karoline Trollvik.

FESTIVALSJEF FOR RIDDU: Karoline Trollvik  Foto: Ørjan Bertelsen

karoline trollvik
  • Alder: 29
  • Yrke: Festivalsjef
  • Bosted: Olmmáivággi, Gáivuotna
  • Skriver helst om: Kultur, samfunn, urfolk
leserbrev

Nå skal vi snart ansette ny festivalsjef. Åremålsstillingen sørger for at Riddu Riđđu hvert fjerde år får en ny festivalsjef og kunstnerisk leder som tar med seg nye perspektiver, visjoner og kunnskap til festivalen og til kommunen. Det er inspirerende for de som jobber frivillig med festivalen året rundt, samtidig som det er inspirerende for kunstnerne og for det samiske samfunnet at Riddu Riđđu fortsetter å utvikle seg. Vi håper også at det er inspirerende for ungdom som vokser opp å vite at det er fire stillinger i en internasjonal kulturorganisasjon man en dag kan jobbe i på hjemplassen. Å høre at flere i ungdomsstaben vår sier at de skal bli festivalsjef når de blir stor, har vært en av de største motivasjonene for meg som festivalsjef.

Riddu Riđđu har rundt 120 eiere og hvert år kommer det flere til. Riddu Riđđu eies av de rundt 120 personene som er helårsstab og frivillige – også kalt bargi (arbeider på samisk). Disse 120 er familier, enkeltpersoner, barnebarn, studenter og besteforeldre med eller uten direkte tilknytning til det samiske, men alle med et felles engasjement for å feire den samiske livskraften i møte med andre urfolkskulturer i verden. Det hele skjer på ei slette i Manndalen 2,5 timer unna nærmeste storby. Til tross for god og forutsigbar økonomi og et relativt stort budsjett med fire helårsansatte, er Riddu Riđđu i hovedsak bygget opp og lever av grasrot-engasjementet i Nord-Troms.


For de 120 ligger det hjertet nært at unge mennesker skal kunne ha både spennende jobber og et kulturtilbud på bygda i Nord-Troms. Det skal være attraktivt for unge engasjerte og høyt utdannede mennesker å bo, leve og jobbe i Nord-Troms, derfor er det et kriterium for at Riddu Riđđus ansatte er bosatt eller flytter til Kåfjord kommune. Det er igjennom historien til kommunen og i møtet med de som bor her at man virkelig skjønner hva Riddu Riđđu er bygget på, og hvilken betydning festivalen har.

Under festivaluken stiger antallet mennesker i Manndalen fra rundt 800 til 6500, det er mer enn tredobbelt hva det til daglig bor i hele kommunen. Festivalen ville aldri ha eksistert i den formen den gjør i dag hadde det ikke vært for de mange fastboende som flytter ut av egne hjem under festivaluken for å gjøre plass til artister og andre aktører. Vår økonomiske strategi går ut på å bruke det lokale næringslivet så langt vi kan fordi vi vet at vi får god service, kvalitet og kortreiste produkter. Institusjoner, privatpersoner og organisasjoner i hele Nord-Troms er involvert i at det hvert år arrangeres en internasjonal møteplass som mangler sidestykke i resten av landet. Det finnes en stolthet og en godvilje for å sammen sørge for at festivalen skal gjennomføres man ikke kan regne med i storbyen.

Å vokse opp som ungdom i Kåfjord med Riddu Riđđu som arena for urfolkskulturmøter hver sommer gir deg et perspektiv på verden. Det gir deg som samisk ungdom rak rygg og stolthet, og gir deg som et ungt menneske toleranse for at vi som mennesker er forskjellige. Vi lever forskjellig liv, snakker forskjellige språk og har ulike livssyn og levesett, men vi kan fortsatt samarbeide, oppleve store ting sammen, dele entusiasme og ikke minst lære utrolig mye av hverandre. Kåfjord kommune har mange etnisiteter, samisk og kvensk har en lang historie hos oss. Det norske har på tross av en vond historie blitt en fremtredende del av hvem vi er, men vi har også åpnet opp hjemmene og livene våre for andre mennesker på gjennomreise, på flukt og på jakt etter nye liv gjennom flere hundre år. Det å samles rundt det samiske på Riddu Riđđu samtidig som man viser frem og inspireres av andre urfolk, har gitt oss forståelse og en nysgjerrighet som er viktig for å kjenne vår egen kultur og historie, og suge til oss av kunnskapen til kulturbærerne som har gått før oss. Røtter og lokal tilhørighet blir sjeldnere og sjeldnere i dagens globale verden, og møteplasser som Riddu Riđđu med lokal forankring og global orientering, gir oss verktøy til å både være stolt over hvem vi er, hvor vi kommer ifra og trygg og nysgjerrig i møte med andre. Og jeg gleder meg til fortsettelsen.


Ny daglig leder i Riddu Riđđu Festivála

Magne Harald Wilhelmsen tar over rollen som daglig leder.