I en rapport som UNICEF (FNs barnefond) gav ut i desember i fjor fortelles det om hvordan barn ble angrepet på steder der de skulle være trygge: I heimen, på skolen, på lekeplasser og i sykehus. I mange konflikter blei barn brukt bevisst, som menneskelig skjold, de blei drept, mishandla, bortført og rekruttert til å kjempe. Millioner av barn er også blitt sjuke av knusende kriger. I rapporten regner UNICEF opp en rekke krigssoner hvor barn lider og blir drept. Blant dem Rohingya, Nigeria, Irak, Sør-Sudan, Øst-Ukraina, Kongo, Syria og Jemen.

I Jemen trenger 22 millioner mennesker nødhjelp. Halvparten av dem er barn. FN kaller situasjonen i Jemen verdens verste humanitære krise.

Hva gjør Norge med det?

Ifølge Regjeringa bidro Norge med over 324 millioner kroner i humanitær bistand til Jemen i 2017. Norge vil også i 2018 opprettholde et høyt nivå på den humanitære bistanden og vurderer løpende behovet for nye bidrag, ifølge regjeringa.

Men: I 2016 solgte fredslandet Norge krigsmateriell til landene som deltar i Jemen-krigen for 319 millioner kroner, ifølge VG 5. desember i fjor. Før krigen starta, i 2014, var eksporten 56 millioner.

Fra flere hold er det protestert mot Norges våpeneksport til land i Midt-Østen. Ifølge avisa Ny Tid har Norge solgt militært utstyr til alle landene som deltar i krigen i Jemen: Bahrain, Qatar, De forente Arabiske Emirater, Kuwait og Saudi-Arabia.

Regjeringa har hele tida hevda at ingen våpen går til land i krig.

Men 3. januar i år kunngjorde regjeringa likevel at Utenriksdepartementet 19. desember 2017 har beslutta «å suspendere gyldige lisenser for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater.» Våpeneksport til Saudi-Arabia er heller ikke tillatt. Altså at våpensalget er stansa.

Stansen kom etter langvarig press fra flere hold, blant andre Redd Barna og Changemaker.

Jemen er bare ett av flere land der uskyldige mennesker drepes og har blitt drept av norske våpen.

I 2011 blei nær 600 norske bomber sluppet over Libya, og pilotene kunne ikke gjøre rede for hvem bombene drepte. Det kom tydelig fram i et NRK-program i mars 2013, da en av pilotene som deltok i bombinga blei intervjua. Flere 10-tusen sivile blei drept, enda begrunnelsen for krigen var å stoppe president Muammar Gadaffis angivelige planer om massedrap på egne innbyggere. Krigen bana veien for flyktningestrømmen over Middelhavet til Europa, og la landet åpent for jihadister og terrorister. Gadaffi ble brutalt drept som en gris.

Ifølge en rapport (Godal-rapporten) om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan har Norge deltatt med 9000 soldater. Ti av dem er drept. I perioden 2001–2014 kan over 90 000 mennesker være drept i Afghanistan. Av dem nesten 30 000 sivile. Utvalget konkluderer med at det første og viktigste målet for Norge i hele perioden var å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans.

Å være en lydig løpegutt for USA, med andre ord.