Troms Fylke har gått fra å være vegbygger til å bli veiblokkerer

Styrelederen i Ullsfjordforbindelsen tar for seg veiplanene i fylket i dette debattinnlegget.

KRITISK: Wiktor Sørensen i Ullsfjordforbindelsen. 

leserbrev

Troms Fylke rullerer sin samferdselsplan for tiden. I neste uke skal Fylkestinget behandle plan for fylkesveiene. Det er sørgelig lesning. Det er vanskelig å finne et mindre fremtidsrettet dokument for et fylke i vekst.

Det overraskende er at dokumentet ikke tar med det politikerne i Fylkestinget har uttrykt som visjon for nytt vegnett i Troms: De har sagt at de vil ha én times kortere vei Tromsø-Harstad/Narvik og Tromsø-Alta. Denne visjonen som burde stått først i planen, er ikke tatt med en gang!

Ullsfjordforbindelsen (UFB) som alene leverer denne timens nedkorting, beskrives som en fergefri mulighet mellom Tromsø og Lyngen, i stedet for som den nordområdeveien den er. Ikke en gang Fylkestingets enstemmige vedtak om denne forbindelsen fra første planbehandling i oktober i fjor er tatt med i handlingsplanen! Er det slik at administrasjonen ikke trenger politikerne?

Hvordan gikk det så galt?

De neste fire år skal man således kun bale med vedlikehold! Ingen investeringer i nye veier iverksettes i det fylket i Norge som har det mest feilplasserte vegnettet av alle!


Ber om hurtigferge over Lyngenfjorden

Ordføreren i Lyngen ber Troms fylkesting bidra til at Ullsfjord-forbindelsen (UFB) med hurtiggående ferge over Lyngenfjorden realiseres snarest mulig.

Hvordan kan det ha gått så galt? Man skylder selvsagt på økonomi. Troms var kanskje det fylket i landet som kom dårligst ut av veireformen (da fylkene overtok store deler av veinettet i 2010). Men nå har man hatt 7-8 år på å fortelle staten hvor galt reformen slår ut for Troms og hvor feil finansieringen er. Hvorfor har man ikke gjort det klarere overfor staten slik at man har lyktes?

Ingen risiko

Det fins virkemidler som staten setter inn. Det gjelder f.eks fergedriftsmidler der hvor man kan legge ned en ferge og få tunnel eller bru i stedet. Fylket får disse midlene i 40 år fremover fra staten. Troms med alle sine sund og fjorder er som skapt for dette virkemidlet. Hva sier så planen blinkskuddet? Nei, dette har vi ikke råd til å benytte oss av! Vi kan ikke påføre oss en større belåningsgrad, og vi har ikke råd til å betale rentene!

Det er ikke til å tro at man trekker inn fylkets belåningsgrad i forbindelse med forskottering av et virkemiddel? Det fins jo ingen risiko! Det er jo staten som skal betale dette lånets avdrag i hele løpetiden! Stoler man ikke på staten? Og rentene betales de fleste steder av bompenger, bare ikke i Bjarkøyforbindelsen hvor man vedtok det motsatte. Det må da i det minste ses forskjellig på et lån som andre (staten) skal betale tilbake og et lån man selv skal betale? Men ikke en gang det får Fylket til.

Vegblokkerer

Denne holdningen i Troms Fylkeskommune bidrar ikke bare til en defensiv veipolitikk. Mye alvorligere er at den blokkerer for at nye veiforbindelser kan få ta del i viktige statlige virkemidler skreddersydd for Troms. Derved er Troms Fylke gått fra å være vegbygger til veiblokkerer!

Og hva med rentene? Planen tar kun høyde for at Fylket selv skal betale rentene. Men det er jo ikke nødvendigvis riktig selv om rentekompensasjon opphører som statlig virkemiddel. Hvorfor gjør man ikke som andre fylkeskommuner og tar med bompenger i investeringsplanen? Er det virkelig uinteressant for vegbygger Troms Fylke hvis Ullsfjordforbindelsen kan levere mer enn 2.000.000.000 kroner i bompenger over en 20-årsperiode? Det kommer selvsagt i tillegg til fergeavløsningsmidler og eventuelle rassikringsmidler! Hvorfor er ikke bompenger med i fylkets vegplan?

Løfter blikket


Ullsfjordforbindelsen er ikke satt på vent!

Når utviklingslagene i Jøvik, Lakselvbukt, Breivikeidet og Sjursnes i lokalpressen har et innlegg der en sier at Ullsfjordforbindelsen er satt på vent, må det bero på en misforståelse.

Jeg ber fylkets politikere til slutt vurdere følgende spørsmål: Møre og Romsdal Fylke har nå vedtatt å bygge Nordøyveien. Det er et dyrere vegprosjekt enn Ullsfjordforbindelsen og gir fastlandsforbindelse til 2900 personer. Ullsfjordforbindelsen vil gjelde Lyngen, Nord-Troms og Vest-Finnmark (10-30.000 personer).

Hvordan kan Møre og Romsdal låne 3 milliard kroner (de legger ned flere ferger og hurtigbåter som i dag går til Nordøyene) når Troms ikke kan låne anslagsvis 700.000 kroner (ca-beløp for en fergenedleggelse)? Siden Troms for tiden er lite belånt, anbefaler jeg at Fylket tar seg tid til å forklare folk denne forskjellen mellom Møre og Romsdal og Troms for velgerne.


NASJONAL TRANSPORTPLAN:

– I praksis er Ullsfjordforbindelsen fullfinansiert

Ifølge Kent Gudmundsen (H) ligger alt nå til rette for å Ullsfjordforbindelsen.

Det jeg har skrevet foran vil selvsagt også gjelde andre fremtidige forbindelser enn UFB. Det gjelder i høyeste grad Langsundforbindelsen, en fremtidig Arnøyforbindelse, Grytøy, nye fjordkryssinger etc. Det er således viktig at politikerne løfter blikket på Fylkestinget i uka som kommer.