Fire prosent av alle barn og unge i Norge blir utsatt for grov vold. Det er mange – veldig mange. Vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem, det skjer i alle samfunnslag og voldsutøveren kan være hvem som helst. Sannsynligvis er det store mørketall; mange volds- og overgrepshandlinger blir aldri oppdaget. Samtidig som vi leser mye om den fysiske volden og de seksuelle overgrepene, er det mindre fokus på den psykiske volden. 1 av 8 barn utsettes for psykisk vold. Det er vanskelig å forestille seg, men det er enda vanskeligere å stå i.
Vi vet at det i gjennomsnitt går 17 år fra et overgrep skjer til det kommer frem i lyset. Skam og lojalitet til overgriperen er ofte årsaken. Samtidig synes mange voksne det er ubehagelig å forholde seg til mistanker. Få tørr å spørre, og for få melder fra. Vi går snart inn i påsken, og dessverre er det høysesong for vold og overgrep, på lik linje med sommerferien og julen. Feriene gir ofte volds- og overgrepsutsatte barn mer tid sammen med voldsutøveren, og mange opplever et helvete på jord.
Det er vi voksne som må våkne opp. Vi må ta et ansvar for de barn og unge som i dag utsettes for vold og overgrep. Vi må følge bedre med. Å bli utsatt for vold eller overgrep i barndommen, kan få store negative konsekvenser for resten av livet. Vårt ansvar er å se barnet, tørre å spørre – tørre å gjøre noe. De er ekstra sårbare i feriene – da må vi voksne ta et ekstra ansvar.