Forklaringer – bortforklaringer om overproduksjon

Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix 

leserbrev

Jeg registrerer at statsråd Jon Georg Dale sier at jordbruket (kollektivt) har ansvaret for overproduksjonen. Det betyr at det er jordbrukets oppgave å sørge for det ikke produseres mer enn det forbrukerne etterspør.

Men hvilket ansvar har staten og statsråd Jon Georg Dale?

2014 var første året det ble ført jordbruksforhandlinger med en regjering utgått fra H og FrP. Forhandlingene endte med brudd. Hovedårsaken til det var alle de forslagene til omfattende endringer som lå i statens tilbud og som staten ikke var villig til å forhandle om.

Etter bruddet søkte regjeringen støtte fra Venstre og KrF for å finne fram til en omforent løsning som regjeringen kunne gå til Stortinget med. 28. mai 2014 ble det enighet om et opplegg som i stor grad fulgte opp de prinsipielle endringene som lå i statens tilbud, men der det ble enighet om å tone ned de største omprioriteringene fra husdyrtilskudd og arealtilskudd til produksjonsdrivende tilskudd. Forslaget fra regjeringen om å redusere bevilgningen over statsbudsjettet med 250 mill. kroner ble reversert til null, dvs. videreføring av gjeldende budsjettramme.


Dale før jordbruksoppgjøret: – Slik kan vi ikke holde på

Økte tilskudd til jordbruket gir overproduksjon og lavere inntekter for bonden, mener landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).

 

Likevel, forhandlingskameratene i Venstre og KrF var med noen prinsipielle endringer som har forandret jordbruket betydelig i årene etterpå. Dette gjelder:

  • Dobling av kvotetak for mjølkeproduksjon fra 450.000 liter til 900.000. (Felles kvotetak for ku og geit)
  •  Fjerning av struktur for alle arealtilskudd og utflating/reduksjon av satser innenfor flere soner
  •  Fjerning av øvre grense for antall drøvtyggere som kan motta husdyrtilskudd og dobling av kronebeløpet for maksimal utbetaling av husdyrtilskudd pr. foretak
  • Omprioritering av midler fra husdyrtilskudd sau til lammeslakttilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 206 kroner til 500 kroner pr. lam

Summen av disse endringene og i kombinasjon med måten investeringsvirkemidlene har blitt prioritert i årene etterpå har skapt noen drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon som en ikke har sett tidligere i vår historie.

I tillegg fordoblet regjeringen konsesjonsgrensen for slaktekylling. Innenfor en kontraktsstyrt produksjon medfører det en ting, nemlig at noen må ut. Prisen for det ble sendt til jordbruket, uten blygsel.

Det blir ganske spesielt å høre landbruksministeren beklage seg over at jordbruket kollektivt ikke har klart å holde kontroll på produksjonsutviklingen f.eks. innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt ovenfor.

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar, og ikke løpe bort fra ansvaret!